Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

– Vi trenger mer forskning på «lone actors», de terroristene som opererer alene, sier Emily Corner. (Foto: Gro Lien Garbo).
– Vi trenger mer forskning på «lone actors», de terroristene som opererer alene, sier Emily Corner. (Foto: Gro Lien Garbo).

Håper datateknologi skal gi bedre svar på hvem som blir terrorister

Teknologiske nyvinninger avslører at 22.-juli terroristen i sitt manifest uttrykte 85-95 prosent mer sinne enn et gjennomsnittlig menneske. Datateknologi blir stadig viktigere i forskning på ekstremisme.

Publisert

Ledende terroreksperter fra hele verden møttes tidligere i sommer på Universitetet i Oslo for å diskutere data og terror. Konferansen var arrangert av C-REX - Senter for ekstremismeforskning. Utgangspunktet var at nye former for høyreekstremisme tvinger terrorforskere til å revurdere sine metoder.

Tidligere forskning viser at innhold på nettforum og sosiale medier kan avsløre ekstremistiske mønstre lenge før voldshandlinger faktisk inntreffer. Nå jobber forskere med å utvikle nye metoder for å analysere utspill og tekster på nett.

– Kan elektronisk data gi kunnskap som kan forhindre tap av liv?

– På 90-tallet fantes et helt nettverk av ungdomsmiljøer i Norge knyttet til høyreekstreme holdninger. Miljøene ble plukket fra hverandre i løpet av 2000-tallet, med Vigrid som en av de siste grupperingene. Men idet miljøene forsvant, ble også forskningen borte. Når det smalt 22. juli 2011 gikk det opp for oss at dette var noe ganske annet som vi kanskje egentlig ikke visste så mye om, sier professor og leder for C-REX - Senter for ekstremismeforskning, Tore Bjørgo.

Sammen med Forsvarets forskningsinstitutt arrangerte de i juni den trettende «Society for Terrorism Research»-konferansen. Her var verdens ledende eksperter på terrorismeforskning samlet 20. og 21. juni på Universitetet i Oslo for å diskutere datarevolusjonen i terrorismeforskning.

C-REX - Senter for ekstremismeforskning

C-REX ble opprettet i 2016 som et initiativ fra norske myndigheter. Oppdraget var å hente inn oppdatert kunnskap om høyreekstreme tendenser i Norge og Europa.

C-REX består i dag av et tjuetalls forskere med forskjellig bakgrunn.

Ønsker mer kunnskap om såkalte ensomme ulver

Dersom forskerne klarer å finne gode metoder for å høste inn den digitale informasjonen som internettet bugner av, kan det føre til en vesentlig mer kunnskap om voldelig ekstremisme, mener forskere på feltet.

Det synes også å råde en optimisme blant konferansens deltakere: Hva om datarevolusjonen kan føre til stormskritt i kampen mot terrorisme?

Det er kanskje følelsen av å stå midt i et felt som brenner, som fikk Emily Corner, kriminologiforsker fra Australian National Universitytil å be sine kollegaer holde hodet kaldt i sitt åpningsforedrag.

– Et stort tilfang av data, om de er fra åpne eller lukkede kilder, er ikke alene en vei til suksess. Det er hele tida et spørsmål om hvordan du analyserer dataene, sa Corner.

På tross av sine innvendinger, mener hun at ny teknologi forsyner terrorismeforskerne med en enestående mulighet til å utforske de delene av kartet som fremdeles er dekket av svarte flekker. Særlig såkalte «lone actors» eller ensomme ulver er det blitt gjort altfor lite forskning på, ifølge Corner.

Dette er terrorister som ikke er knyttet til et bestemt fysisk miljø, men som gjerne er voksne mennesker med forbindelser til meningsfeller på internett. 22.juli- terroristen Anders Behring Breivik og New Zealand- terroristen Brenton Harrison Tarrant, er typiske representanter for denne kategorien.

– Det vi vet, er at denne typen ekstremister har en høyere sannsynlighet for å kringkaste holdningene sine, også i forkant av voldelige hendelser. Vi burde bruke denne typen data, slik som innlegg på sosiale medier og selvpubliserte manifester, for alt det er verdt.

– Problemet er at vi har for få folk til å utføre analysene skikkelig, siden mengden informasjon inntil nå har vært for stor. Programvare som kan utføre deler av disse analysene for oss, vil være et viktig bidrag til framskritt på feltet, sa Corner.

Trenger mer data: – De fleste deradikaliseringsprogrammer er ikke forankret i data i det hele tatt, eller så er de basert på andrehåndsinformasjon, sier Milan Obaidi. (Foto: Gro Lien Garbo).
Trenger mer data: – De fleste deradikaliseringsprogrammer er ikke forankret i data i det hele tatt, eller så er de basert på andrehåndsinformasjon, sier Milan Obaidi. (Foto: Gro Lien Garbo).

Dataverktøy som skaper en profil av forfatteren

Nyansatt førsteamanuensis ved C-REX, Milan Obaidi, har sammen med blant andre Nazar Akrami, universitetslektor ved Uppsala universitet, vært med på å utvikle nettopp et slikt verktøy. Det har de gjort på oppdrag fra Totalförsvarets forskningsinstitutt og svensk politi.

Verktøyet kalles PRAT og er en programvare som bruker algoritmer for å analysere tekster og skape en profil av tekstens forfatter.

Profilen inneholder rundt tjue parametere blant dem personlighet og følelsesregister samt en rekke mer tekniske kategorier. Det er kategorier som interesser, eksempelvis våpen eller innvandring, og forfatterens bakgrunn som kjønn eller utdanning. Manifestet til 22.-juli terroristen, som med sine drøyt femtenhundre sider er en tidkrevende affære for et menneske å vurdere, kan gjennom PRAT effektivt komprimeres til mer oversiktlig data.

– Sammenlignet med en tekst skrevet av en gjennomsnittlig person, uttrykker Behring Breivik og Brenton Harrison Tarrant for eksempel 85-95 % mer sinne, forteller Obaidi.

– En av årsakene til at vi har utviklet PRAT, er at politifolk mottar mange slike manifester, men man vet ikke alltid hvilke som reelt sett kan være uttrykk for en trussel. Med denne programvaren kan man få et signal på hvor alvorlig det gitte manifestet faktisk er.

Hvor mye har personlighet å si?

PRAT er bare én av flere teknologiske nyskapninger på feltet.

«Moonshot» er navnet på et lignende britisk prosjekt.

Verktøyet bruker automatisert tekstanalyse av innlegg på sosiale medier. Det kan brukes til å oppdage risikoindikatorer, og til å komme i kontakt med de som har publisert innleggene.

Disse to nyvinningene er eksempler på hvordan forskningen på terrorisme er i en prosess, og forståelsen av den radikaliserte kan komme til å utvikles i takt med selve verktøyene for forståelsen. Allerede høsten 2019 skal en første brukbar versjon av PRAT være klar.

– Men selv om den psykologiske profilen kan sies å ha betydning, er det ikke slik at radikalisering skjer først etter at den enkelte har kommet inn i et ekstremt miljø, slik at et fokus på gruppe og miljø egentlig er viktigere?

– Personlighet styrer alt fra hvilket yrke du velger, om du har høy sannsynlighet for skilsmisse, til om du foretrekker runde eller firkantede briller. På samme måte velger vi å inngå i enkelte sammenhenger ut fra vår personlighet, mens vi aktivt avstår fra å inngå i andre. Visse sammenhenger passer enkelt og greit bedre til vår personlighetstype, hevder Obaidi.

– Jeg mener derfor personlighet er en av faktorene vi må ta med i vurderingen om vi skal lykkes med å forutsi om et menneske risikerer å bli radikalisert, fortsetter han.

Verdier og følelser sentralt

Milan Obaidi Han har gjort en sammenlignende analyse av tekster fra et medlem av Den nordiske motstandsbevegelsen og tekster fra den islamistiske terroristen Nadal Hasan, som i 2009 drepte 13 personer ved en militærbase i USA.

Det viser seg å være særlig to trekk som skiller seg ut: åpenhet mot verdier og emosjonalitet. En lav score på begge trekk, vil indikere et menneske med en rigid og dogmatisk forståelse av verden, som samtidig har en tendens til å opptre som rolig og fattet.

Undersøkelsen peker i likhet med andre studier i retning av at høyreekstreme og jihadister deler enkelte personlighetstrekk.

Selv om oppdagelsen av disse to ekstremistiske trekkene er både oppsiktsvekkende og nyttig, skynder Obaidi seg å påpeke at kunnskapen fremdeles har store hull, særlig når det kommer til forskning på individer ytterst på høyresiden.

– Vi trenger mer data på dette feltet, både stordata og data basert på feltstudier. De fleste deradikaliseringsprogrammer er ikke forankret i data i det hele tatt, eller så er de basert på andrehåndsinformasjon, som avisartikler og biografier. Slike kilder er simpelthen ikke gode nok, sier han.

Under sitt innlegg på konferansen betonet Obaidi balansen mellom personlighet som en såkalt push-effekt og konteksten som en pull-effekt. Både personligheten og den potensielt ekstreme grupperingen, om den er fysisk eller virtuell, er hver for seg drivkrefter mot radikalisering.

– At du scorer lavt på åpenhet er ikke ensbetydende med at du vil begå en voldelig handling. Farlig blir det først når det oppstår en match mellom din personlighet og et utsatt miljø. Det er altså ikke snakk om individ eller gruppe, men snarere både-òg. Radikalisering handler om en interaksjon mellom push og pull-effektene, sier Obaidi.

Hvorfor tyr noen til terror? - Vi må i større grad sammenligne de som er radikaliserte, men ikke involverte i terrorisme, med de som er radikaliserte og involvert i terrorisme, mener Bart Schuurman. (Foto: Gro Lien Garbo).
Hvorfor tyr noen til terror? - Vi må i større grad sammenligne de som er radikaliserte, men ikke involverte i terrorisme, med de som er radikaliserte og involvert i terrorisme, mener Bart Schuurman. (Foto: Gro Lien Garbo).

Folk flest blir ikke terrorister

Hva er egentlig barrierene som forhindrer de fleste med ekstreme holdninger, fra å ty til voldelige terroristhandlinger?

Førsteamanuensis ved Leiden universitet i Nederland, Bart Schuurman, har gjennom flere år arbeidet med nær tilknytning til C-REX. Han er nå i startfasen av et prosjekt som skal undersøke hvorfor så mange radikaliserte individer ikke tyr til voldelige handlinger. For eksempel er det ikke alle som støtter IS som tar skrittet ut i å begå en voldelig terrorhandling.

– Vi må i større grad sammenligne de som er radikaliserte, men ikke involverte i terrorisme, med de som er radikaliserte og involvert i terrorisme, mener Bart Schuurman.

– Det har vært enighet i feltet om forståelsen av risikofaktorer. Men jeg mener vi må kombinere denne kunnskapen med en vurdering av det som forhindrer folk fra å ty til vold, om vi bedre skal forstå hva som forårsaker terrorisme, sier Schuurman.

Fra gata til data

Flere av deltakerne på konferansen refererte til et datasett om høyreekstrem terrorisme og vold i Vest-Europa mellom 1990 og 2015. Det såkalte RTV-datasettet viser at majoriteten av angrep og drap motivert av høyreekstrem ideologi i økende grad har blitt utført av uorganiserte gjenger og «lone actors». Altså ikke av organiserte kriminelle grupperinger.

Dessuten viser studien at antallet dødelige hendelser har hatt en kraftig nedgang. Leder av C-REX, Tore Bjørgo, mener at det er flere årsaker som kan forklare denne trenden. Overgangen til internett foreslås som en av dem.

Han har kalt denne overgangen «fra gata til data».

– Det er ikke så lett å være voldelig på data, i alle fall ikke på en fysisk måte. Det store problemet med høyreekstremisme i Norge i dag er jo ikke så mye de tradisjonelle organisasjonene, men hat på nettet. Det er der de høyreekstreme holdningene utgjør en stor forskjell i vanlige folks liv, sier Bjørgo.

Samtidig som volden knyttet til høyreekstremisme har gått ned, har innvandringskritiske partier fått større oppslutning i Europa. Organiserte anti-islamistiske bevegelser gjør seg stadig mer synlige både «online» og i offentligheten for øvrig.

På konferansen presenterte Bjørgo funn fra 17 casestudier, hvor man har studert såkalte borgerverngrupper.

– Soldiers of Odin er et godt eksempel på en slik gruppe med voldelig potensial, som samtidig har sterke barrièrer mot å gå den veien. Fra et forebyggingssynspunkt er dette veldig interessant.

– Selv om en stor del av vår jobb er å vurdere risiko og analysere faktiske terrorhandlinger, fokuserer vi hele tida på mekanismer og prosesser som kan brukes til forebygging. I alle ekstreme miljøer finnes det naturlige forebyggingsprosesser som vi definitivt bør forsterke.

Han understreker at tilgang til gode data er viktig for å kunne gjøre denne jobben skikkelig.

– Vi på C-REX skal blant annet videreutvikle databasen over høyreekstrem vold og terrorisme i årene framover, slik at den kan også i framtida kan være en sentral forskningsressurs for hele feltet.