I lokalvalgkamper får partiene gjerne drahjelp av kjente profiler, men ellers er det mer sak enn person som avgjør hvem folk stemmer på, viser forskning. Her besøker Jonas Gahr Støre og Hadia Tajik Arbeiderpartiets stand i Stavanger sentrum under kommunevalget i 2017. (Foto: Carina Johansen, NTB Scanpix)
I lokalvalgkamper får partiene gjerne drahjelp av kjente profiler, men ellers er det mer sak enn person som avgjør hvem folk stemmer på, viser forskning. Her besøker Jonas Gahr Støre og Hadia Tajik Arbeiderpartiets stand i Stavanger sentrum under kommunevalget i 2017. (Foto: Carina Johansen, NTB Scanpix)

Politikk trumfer trynefaktor når vi skal stemme

Forskerne bak en ny studie advarer mot å undervurdere velgerne.

Publisert

At politikere er synlige i mediene med hva de står for, er viktig for å sanke stemmer.

Men medieeksponering er lite verdt og kan faktisk virke mot sin hensikt, om den ikke har et politisk eller verdimessig innhold.

Det viser en studie om PR, politikere og medieeksponering, som nylig ble publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Electoral Studies.

Ville ha fakta, ikke synsing

Forskerne Peter Egge Langsæther, Haakon Gjerløw og Martin G. Søyland ved Universitetet i Oslo lurte på om norske velgere klarer å skille mellom såkalt relevant og irrelevant informasjon når de avgjør hvem de stemmer på ved valg.

Derfor bestemte de tre statsviterne seg for å se nærmere på velgernes respons på medieeksponering av kandidater før valget.

De ville finne ut om velgerne belønner politikerne for å være i mediene og – om så var tilfellet – hva slags medieeksponering som ga uttelling på stemmegivningen.

For å belyse dette tok forskerne for seg lokalvalgene i Oslo i 2003, 2007, 2011 og 2015. Stortingsvalget kunne de ikke ta utgangspunkt i, fordi vi i Norge ikke har muligheten til å kumulere personer, altså gi en ekstra personstemme, ved stortingsvalg.

Så på irrelevante og relevante oppslag

Forskerne fikk tilgang til et datamateriale på hundretusener av medieoppslag om i overkant av 2000 kandidater til de aktuelle valgene i Oslo og delte dem inn i to kategorier:

1. Politisk relevante oppslag, definert som artikler som inneholder informasjon om kompetanse/verdier/troverdighet eller utspill om politiske saker.

2. Politisk irrelevante oppslag, definert som artikler som ikke har informasjon om kompetanse/verdier/troverdighet eller utspill om politiske saker. Det kunne være artikler om en premiere en politiker var til stede på, eller en fotballkamp.

Tydelige funn

Helt gjennomgående fant forskerne ut at medieoppmerksomhet som ikke var politisk relevante, ikke førte til flere personstemmer og at profilering på utenompolitiske arenaer ikke ga uttelling hos velgerne.

– Det overrasket oss at funnene var så tydelige. Vi kontrollerte dataene våre for ulike variabler, likevel var de helt konsistente, sier Gjerløw.

– Det var tydelig at det var det politiske og verdimessige innholdet i medieoppslagene, som ga utslag, mens synlighet i seg selv ikke ga uttelling.

Peter Egge Langsæther, Haakon Gjerløw og Martin G. Søyland (ikke på bildet) har gransket velgeradferd og funnet ut at de fleste av oss gjør mer kvalifiserte valg enn mange tror. (Foto: Tron Trondal, UiO)
Peter Egge Langsæther, Haakon Gjerløw og Martin G. Søyland (ikke på bildet) har gransket velgeradferd og funnet ut at de fleste av oss gjør mer kvalifiserte valg enn mange tror. (Foto: Tron Trondal, UiO)

Kvinner, yngre og minoritetsbakgrunn

Studien viser også at de kandidatene som får mange personstemmer av velgerne, gjerne er de som har en tydelig stemme og et tydelig prioritert felt.

Velgerne bruker oftest personstemmen sin til å få fram kvinner, yngre kandidater og personer med minoritetsbakgrunn – og da gjerne som et middel for å styrke en bredest mulig representasjon.

Personer som har vært lenge i politikken og som mange ønsker gjenvalgt, kumuleres også hyppig.

Forskerne har ikke informasjon om hvor høyt antallet personstemmer er ved lokalvalg i sitt materiale. De viser imidlertid til at det ifølge den siste lokalvalgundersøkelsen fra 2015-valget var 45 prosent av velgerne i kommuner med over 60 000 innbyggere som avga personstemme.

Kan gjelde andre valg

Forskerne mener at deres funn om velgeradferd i Oslo også har overføringsverdi til andre valg og til andre land.

– Vi valgte å se på Oslo fordi velgerne her ikke er så godt kjent med de enkelte kandidatene som stiller til valg, slik de gjerne er det i mindre kommuner. På den måten minner et valg i Oslo om et nasjonalt valg, forklarer Gjerløw.

– Vi mener at funnene våre kan være overførbare til valg i land som for eksempel i Storbritannia, der valget er langt mer personorientert enn i Norge.

Forenklede forklaringer på Brexit og Trump

Gjerløw og kollegaene mistenker at både forskere og andre gjerne undervurderer velgerne sine.

– Våre funn viser at det som gjerne omtales som å være uinformert, gjerne kan handle om en interessemotsetning. I Storbritannia har mange forklart Brexit med at arbeiderklassen er preget av fremmedfrykt og ikke egentlig har visst sitt eget beste. Da tar man ikke høyde for at en vel så viktig årsak kan være den voldsomme arbeidsinnvandringen fra andre EU-land, som har betydd en reell trussel mot jobbene til folk. Dette dreier seg om et land der man ikke har en utbygd velferdsstat som i Norge, forteller Peter Egge Langsæther.

– Så det er ikke nødvendigvis slik at velgerne lot seg lure når det gjelder Brexit, slik mange hevder.

Langsæther mener det samme gjelder valget av Trump. Man kan like eller ikke like at han ble president, men at det er vel så sannsynlig at interessemotsetninger i befolkningen i USA forklarer valget, ikke at velgerne var uinformerte.

Ikke dumme

Den nye studien viser, ifølge forskerne selv, at velgerne tar kvalifiserte valg og ikke er «dumme», slik mange vil ha det til.

– Enhver enkeltvelger skal ikke måtte sette seg grundig inn i enhver sak. Det er derfor vi har politikere til å representere oss. Og er det slik at politikere lyver til oss, så er det ikke vi som velgere som er inkompetente. Vi har rett og slett blitt lurt, sier Gjerløw.

De tre forskerne konkluderer derfor med at velgere generelt gjør informerte valg, ikke lar seg blende av irrelevant medieoppmerksomhet, men er i stand til å skille mellom relevant og ikke-relevant informasjon. Det skulle være en god nyhet for det representative demokratiet.

Referanse:

Peter Egge Langsæther, Haakon Gjerløw og Martin G. Søyland: Is all PR good PR? How the content of media exposure affects candidate popularity. Electoral Studies. 2019. DOI: 10.1016/j.electstud.2018.11.009