Små skoler - liv laga?

Reduksjon av antall skoler er kommunenes eneste mulighet for å styre ressursene. Dermed blir småskolene gjerne salderingspost, viser en ny rapport.

Publisert

Statlig sektorlovgivning og avtaleverk gjør at tallet på skoler er kommunenes eneste reelle styringsmulighet for ressursbruken i grunnskolesektoren. I jakten på innsparingsmuligheter i en presset kommuneøkonomi blir derfor små fådelte skoler med høye enhetskostnader fort en salderingspost.

Hel bygd for å oppdra et barn

Nordlandsforskning har på oppdrag av utdanningskontorene i Nordland, Troms og Finnmark, Kommunenes Sentralforbund og Utdannings- og forskningsdepartementet utarbeidet en rapport med tittelen “Det trengs ei hel bygd for å oppdra et barn”, hvor fokus settes på ressursbruken i fådelte skoler.

Undersøkelsen inneholder en gjennomgang av inntektssystemets og sektorlovgivningens betydning for de fådelte skolene, en beskrivelse av ressursbruken i de fådelte skolene, samt resultater fra en intervjuundersøkelse i et utvalg kommuner som alle gjennomfører utviklingsprosjekter i den fådelte skolen.

Fådelte skoler mer ressurskrevende

Fådelte skoler er mer ressurskrevende per elev enn fulldelte. Det gjelder særlig de minste skolene, noe som hovedsakelig forklares av klassedelingsreglene i Opplæringslova. Disse krever færre elever i klasser med flere årstrinn, og begrunnes med at undervisning i aldersblanda er mer krevende. Nyere forskning antyder imidlertid at aldersblanding kan ha klare fordeler sett fra et pedagogisk ståsted, men resultater fra dette og andre prosjekt tyder på at potensialet ikke utnyttes godt nok i de fådelte skolene i dag.

Statlig lov- og avtaleverk binder opp mesteparten av ressursene i skolesektoren. Det statlige regelverket er koblet fra inntektssystemet for kommunene, og gir dermed liten sammenheng mellom utgifts- og inntektssida for kommunene. I realiteten er antall skoler kommunenes eneste styringsvariabel i skolesektoren.

Kommuneøkonomiene svekket

Driftsutgiftene per elev har de senere år økt mer for små skoler enn for større, dette særlig grunnet lønnsøkninger for lærere og rektorer. Samtidig er kommuneøkonomien svekket, ikke minst for kommuner hvor forholdene tilsier små skoler. Dermed blir de mindre skolene stadig mer utsatt. Fjerning av klassedelingsreglene, slik Utdanningsdepartementet foreslår, vil øke sannsynligheten for at de minste skolene overlever, og dessuten gi bedre samsvar mellom inntekts- og utgiftssida i kommuneøkonomien. Samtidig vil faren for økte forskjeller i skole-Norge øke.

På tross av et økende press mot de fådelte skolene, driver mange kommuner utviklingsprosjekt med tanke på kvalitative forbedringer eller på styrking av skolene gjennom utvidete oppgaver i lokalsamfunnet. Noen prosjekt fokuserer mer direkte på innsparingsmuligheter, for eksempel gjennom felles ledelse for flere små skoler. Forutsetningen for at utviklingsprosjektene skal kunne gi forbedringer, er at prosjektarbeidet drives over tid, og at de berørte aktørene er en integrert del av prosessen.

Utviklingsprogram for fådelte skoler

Dersom det fortsatt er politisk vilje på lokalt og nasjonalt plan til å opprettholde en desentralisert skolestruktur, bør det utarbeides et utviklingsprogram for den fådelte skolen. Programmet må rettes inn slik at det gir grunnlag for å redusere ressursbruken i de minste skolene, samtidig som kvaliteten opprettholdes. Til tross for slike tiltak, vil de samlede driftsutgiftene per elev for de små skoleenhetene likevel måtte bli høyere enn for større skoler. Bare økonomiske ordninger som eksplisitt kompenserer for kommunenes merutgifter ved drift av små skoler, kan sikre ei framtid for dette skoleslaget.

Les hele rapporten