Mange prosjekter blir også videreført selv om utredningene viser at de er samfunnsøkonomisk ulønnsomme.

Det kommer frem i en ny rapport der forskere fra Transportøkonomisk institutt (TØI) har intervjuet 20 topp-politikere med erfaring fra storting og regjering. Forskerne har spurt om hvordan det faglige beslutningsgrunnlaget blir brukt av beslutningstakerne. Det er særlig fra de to forrige stortingsperioden. 

Svarene gir unik innsikt i hvordan utredningsregimet oppleves av beslutningstakerne.

Følger en fast mal

Statlige prosjekter som koster en milliard eller mer, må utredes innenfor det som heter Statens prosjektmodell. Det er for å bidra til at politikerne velger den beste løsningen på det problemet de ønsker å løse. Videre at prosjektet har god kostnadskontroll og at det blir gjennomført på en effektiv måte. 

Beslutningsgrunnlaget blir kvalitetssikret av uavhengige konsulenter og dokumentert i rapporter som følger en fastlagt mal.

– Dette er bestemt av politikerne selv. I dette prosjektet har vi undersøkt hvordan rapportene i statens prosjektmodell oppfattes og brukes når vedtak fattes, forklarer forsker Inga Margrete Ydersbond ved TØI.

Rapportene leses og forstås i svært ulik grad

Resultatene viser at utredningene blir lest i svært ulik grad. Noen politikere i regjeringsapparatet leser dem grundig. For eksempel statssekretærer som har spesielt ansvar for investeringssaker. 

De fleste stortingspolitikerne i utvalget vårt leser vanligvis derimot kun sammendrag. Men de støtter seg til andre med kompetanse. Dette kan forklares med at de har begrenset med tid.

Forståelsen av rapportene varierer også mye.

– De er ikke enkelt skrevet, for å si det rett ut. De er ikke veldig folkelig skrevet. Det er ganske mye tekst der. Du skal være godt inne i stammespråket innenfor de forskjellige tingene hvis du skal forstå dem. Og der synes jeg vi har en jobb å gjøre med å alminneliggjøre disse rapportene.

Det sier en av politikerne som er intervjuet i rapporten.

Politikerne har generelt høy tiltro til det faglige grunnlaget i kvalitetssikringsrapportene og til involverte ansatte i departementer. Det gjelder underliggende etater og konsulentene som utarbeider der. 

De opplever at utredningene virker disiplinerende. Videre at de gir bedre beslutninger og prosjekter. I tillegg kan de gi ideer om potensialer for innsparing i ulike prosjekter.

Andre hensyn enn det faglige grunnlaget er avgjørende 

Samtidig er politikerne tydelige på at det er andre hensyn enn det faglige grunnlaget som er avgjørende for de politiske beslutningene. Særlig i transportsektoren. 

Mange prosjekter blir for eksempel videreført trass i at utredningene viser at de sannsynligvis vil være samfunnsøkonomisk ulønnsomme.

Slike hensyn kan være hva partiet er blitt enige om internt, hva partiet er blitt enige om i forhandlinger med andre partier og lokalpolitiske hensyn.

– Noen ganger opplever de involverte at beslutningen om valg av konsept i realiteten allerede er tatt på et tidlig tidspunkt. Utredningene dermed blir «et pliktløp», sier Ydersbond.

Utsikter til store kostnadsøkninger kan likevel føre til at noen prosjekter blir stoppet, nedskalert eller utsatt. 

I andre sektorer som utdannings- og justissektorene virker beregningene av netto samfunnsøkonomisk nytte å ha mer å si.

– En tendens vi ser, er også at utredningene blir brukt til å støtte opp om synspunktene politikerne og andre interessenter allerede har, sier Ydersbond.

En annen av politikerne som er intervjuet, sier at det er det politiske regnestykket som er regnestykket som avgjør.

Utredningene kan gjøres mer relevante

Et bedre faglig beslutningsgrunnlag kan hjelpe politikerne å ta gode beslutninger. Tiltak som kan være aktuelle, er forbedringer i de samfunnsøkonomiske analysene. 

Det kan for eksempel være ved å sette en pris på og utrede effekten av et prosjekt for tap av naturverdier. Det kan også være bedre formidling av resultatene slik at politikerne ser hvilke hensyn som inngår i regnestykkene.

Samtidig er det mye som tyder på at utfordringene med begrenset bruk av beslutningsgrunnlaget ikke bare handler om innholdet i utredningene. Det handler om hvordan beslutningsprosessen foregår. 

Prosessen preges også av en fragmentering av ansvar slik at ulike grupper innenfor de forskjellige sektorene kjemper om de samme budsjettene.

Rapporten er en del av et forskningsprosjekt for Concept-programmet ved NTNU.

Referanse:

Inga Margrete Ydersbond mfl.: Topp-politikeres bruk av beslutningsgrunnlaget for store statlige investeringer (PDF). Concept-rapport nr. 72, 2023.

Artikkelen er produsert og finansiert av Transportøkonomisk institutt

Transportøkonomisk institutt er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Transportøkonomisk institutt

• 

  Derfor må det bli mindre attraktivt å kjøre bil her

• 

  Å hente pakker i automater kan gi 30 prosent lavere utslipp lokalt

• 

  Så mye dyrere har bompenger blitt for norske husholdninger de siste årene

• 

  En delebil kan erstatte 10–15 privatbiler

• 

  Plutselige stopp og andre trafikanter er de største farene for selvkjørende busser

• 

  Tryllekunst-fenomen kan forklare trafikkulykker

Se flere saker fra Transportøkonomisk institutt her

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER