Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
Konservative kristne tilgir Trumps synder
VALG I USA: Som republikanske presidenter før han, har Trump massiv støtte blant hvite kristenkonservative amerikanere. Klimafornektelse og konspirasjonsteorien QAnon styrker båndet.
– Det er vanskelig å forestille seg en presidentkandidat som er ateist eller agnostiker. Religion har alltid vært utrolig viktig i amerikansk politikk, og kan få mer å si i år enn i tidligere valg, sier Randall J. Stephens, professor i amerikanske studier ved Universitetet i Oslo.
Når amerikanske borgere stemmer 3. november, vil religion være en skillelinje mellom de som stemmer på den demokratiske kandidaten Joe Biden, og de som støtter den sittende republikanske presidenten Donald Trump.
Trumps tvetydige religion
I Stephens forskning om religion i USA ser han en sterk forbindelse mellom det republikanske partiet og visse konservative religiøse grupper, spesielt hvite konservative kristne, såkalt evangelikale (white evangelicals).
Det demokratiske partiet henvender seg også til religiøse velgere og understreker ofte Joe Bidens katolske tro.
– Blir han president, blir han det som første katolikk siden John F. Kennedy, sier professoren.
Da Kennedy stilte til valg i 1960, måtte han overbevise den amerikanske offentligheten om at han ikke ville la seg påvirke av den katolske kirken eller Vatikanet. Det motsatte gjelder for Trump, som stadig ble konfrontert med spørsmål om tro i 2016-kampanjen.
– Fox News spurte ham om hans favorittvers fra Bibelen. Han svarte at det var et personlig spørsmål han ikke ønsket å snakke om. Og da de spurte «er du mer av en gamle testamentet-fyr eller nye testamentet-fyr?», svarte han likegodt «Jeg liker begge. Hele bibelen er fantastisk.»
Når han nekter å være åpen om tro, er det i tråd med den vage måten Trump snakker om religion på generelt.
– Han har kommet med påstander om at Biden som president vil skade Gud. Men han kommer med få detaljer, sier Stephens.
Størst blant konservative kristne
20–25 prosent av amerikanerne ser på seg selv som evangelikale kristne, og mer enn åtte av ti av dem støttet Trump fremfor Hillary Clinton i 2016. Stephens ser mange grunner til at han er så populær i denne gruppa.
– Mange sier at de ser på Trump som en kristen. Selv om han ikke er så trofast som de kunne ønske seg, gjør han ting de liker, som å utnevne konservative dommere og fremme en holdning til abort som de er enige i.
Beskyldninger om seksuelle overgrep, obskøne uttalelser, skattesvindel og lite «kirkelig» oppførsel, har ennå ikke vendt millioner av hvite evangelikale mot Trump.
– Mange ser gjennom fingrene med det. Noen har til og med henvist til Det gamle testamentet og hvordan Gud brukte feilbarlige personer som kong David eller kong Kyros. Det er som om de bare godtar at ingen av kandidatene er perfekte, men foretrekker den som er mest enig med dem.
Forkynner til det paranoide koret
Benektelse av global oppvarming, kritikk av tradisjonelle medier – og en hang til å beskylde motstandere for falske nyheter: Stephens ser Trumps agenda som helt på linje med det de fleste evangelikale kristne tror på.
– En nylig undersøkelse fra Billy Graham Center ved det evangelikale Wheaton College viste at rundt 50 prosent av de evangelikale kristne var dypt mistenksomme overfor vanlige nyheter og var tilbøyelige til å snakke om falske nyheter når det var noe i en nyhetssak de var uenige i.
Annonse
Meningsmålinger ved Pew Research Center, et politisk uavhengig amerikansk forskningssenter, har også vist at flere blant hvite evangelikale kristne tviler på global oppvarming.
Som gruppe har de også heiet på presidentens håndtering av koronapandemien i større grad enn andre religiøse grupper, ifølge Pew Research Center.
– Trump forsterker skepsisen til kunnskap. Den beryktede uttalelsen «Jeg tror det kommer til å bli kaldt ganske snart, bare se», som reaksjon på de enorme brannene i California og Oregon, koster ham ikke velgere – snarere motsatt, påpeker Stephens.
I boka The Anointed: Evangelical Truth in a Secular Age fra 2011 utdyper forskeren vitenskapsskepsisen.
– Hvite evangelikale har utviklet alternative kunnskapssamfunn, blant annet rundt kreasjonisme. De har skapt et parallelt økosystem av kunnskap, adskilt fra akademisk og vitenskapelig konsensus, sier han.
Det finnes til og med høyskoler og pensum sertifisert av deres egne organer.
– En slik desentralisert struktur er utenkelig i Norge, men dette skjer i den grad at det finnes et vitenskapelig tidsskrift som fagfellevurderes av andre kreasjonister.
Donald Trump styrker QAnon
At evangelikale kristne er skeptiske til mainstream media og vitenskap, gjør dem ifølge Randall Stephens mer tilbøyelige til å tro på konspirasjonsteorier.
Et høyaktuelt eksempel er internettbevegelsen og konspirasjonsteorien QAnon, som hevder at det amerikanske samfunnet styres av hemmelige nettverk som er involvert i både kuppforsøk, pedofiliringer og sataniske kulter.
– Støttespillerne utgjør fortsatt et mindretall i USA, men QAnon har en overdimensjonert stemme i offentligheten, ikke minst på grunn av Donald Trump, som har retvitret QAnon-meldinger mer enn 200 ganger, sier Stephens.
Professoren ser en parallell i John Birch Society, en høyreekstrem, antikommunistisk konspirasjonsteorigruppe på 1960-tallet.
Annonse
– En av grunnleggerne mente at Eisenhower i hemmelighet var en kommunistisk president. Det var veldig marginale teorier, som det er umulig å forestille seg at John Kennedy eller Richard Nixon skulle gitt en plattform.
Mye har helt klart forandret seg, ifølge Stephens.
– Du kan si Trump har forsterket noe som allerede har eksistert i det republikanske partiet, så det er kontinuitet. Men han gjør mye som er så utenfor grensene for hvordan en president forventes å oppføre seg, at det bryter med fortiden.
Nixon skuffet de kristne mer
En annen skandalepolitiker som gjorde det bra hos de evangelikale kristne, var Richard Nixon. Han vant 84 prosent av stemmene deres i 1972, altså var han enda mer populær enn Trump.
– To år etter trekker han seg fra embetet i skandalestorm og ydmykelse. Da Watergate-saken kom ut, med lovbrudd, men spesielt med banningen på noen av de beryktede opptakene, følte mange kristne seg forrådt og lurt, sier Stephens.
En av Nixons mest berømte støttespillere var evangelisten Billy Graham.
– Graham sa faktisk at da han hørte noen av disse opptakene, gikk han og kastet opp fordi han var så forferdet. Han følte at han hadde blitt brukt av Nixon.
Nixon virket som en trofast kristen. Han hadde regelmessige bønnetjenester i Det hvite hus, og holdt religiøse ledere nære.
– De stolte på hans moral og dømmekraft. Sammenlignet med Trump var Nixon mer kalkulerende og disiplinert som politiker. Han sa aldri den slags ting Trump daglig sier offentlig, sier Stephens.
– Nå er konservative troende ganske vaksinert mot Trumps overskridelser og vulgariteter.
Direkte politisk handling
Annonse
Selv om grunnloven er tydelig på at USA er en sekulær stat, er religion og politikk dypt sammenvevd. Du finner Gud både i uavhengighetserklæringen og på dollarsedlene, og de fleste presidenter inkluderer «so help me god» i taler.
– I Vesten er det eksepsjonelt for USA hvordan religion og politikk smelter sammen, sier Stephens, som forklarer dette delvis med desentralisering og mangelen på en forenende statskirke.
Rundt 70 prosent av voksne amerikanere anser seg selv som kristne. Men innenfor denne gruppen er det forskjeller mellom evangelikale protestanter, mainline protestanter, katolikker, svarte protestanter – som ofte er baptister, og så videre. Å snakke direkte til trossamfunn er en viktig politisk strategi.
– Grupper som Southern Baptist Convention, et stort, hovedsakelig hvitt kirkesamfunn, har omtrent 15 millioner medlemmer. Hvis kandidater kan snakke direkte til dem, gjør de selvfølgelig det, sier Stephens.
Religiøse grupper kan også mobilisere politisk deltakelse.
– Spørsmål som abort eller likekjønna ekteskap kan trekke dem direkte inn i politikken. Det er et uttrykk for deres kristne tro å være imot disse tingene. Blant annet derfor har utnevnelsen av føderale dommere vært et viktig tema for konservative kristne.
Valgdeltakelsen vil avgjøre
Religion blir en viktig faktor når det gjelder hvem velgerne vil støtte 3. november, mener Stephens. Og selv om Trump skulle miste noe støtte blant hvite evangelikale, tror han fortsatt at flertallet av dem vil velge ham fremfor Biden.
– Jeg er imidlertid nysgjerrig på antallet som er desillusjonerte nå og bare lar være å stemme. Og så er de andre store faktorene som covid-19, poststemmer og presidentens desinformasjonskampanje om valget. Dette blir helt klart et valg som ikke ligner noe annet, sier Randall J. Stephen.
Kristne i USA
USA har ikke statskirke.
Cirka 70 prosent av voksne amerikanere identifiserer seg som kristne.
Cirka 47 prosent er protestanter, og av disse er over halvparten evangelikale (evangelicals).
Evangelikale kristne tilhører mange forskjellige grupper, blant annet baptistene, pinsebevegelsen, lutheranere, med flere.
Felles for evangelikale kristne er viktigheten av personlig omvendelse og et konservativt standpunkt i politiske saker.
Fra 1970-tallet ble evangeliale kristne en viktig velgergruppe for Det republikanske partiet.