Regjeringen foreslår nå en tredeling av foreldrepermisjonen. Dette innebærer at foreldrepermisjonen deles i tre, hvor begge foreldrene får 15 uker hver, mens 16 uker fordeles fritt med likedeling som utgangspunkt. Et eget forskerutvalg foreslår heller at permisjonen deles i to.  (Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB Scanpix)
Regjeringen foreslår nå en tredeling av foreldrepermisjonen. Dette innebærer at foreldrepermisjonen deles i tre, hvor begge foreldrene får 15 uker hver, mens 16 uker fordeles fritt med likedeling som utgangspunkt. Et eget forskerutvalg foreslår heller at permisjonen deles i to. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB Scanpix)

Forskere: Slik kan regjeringen sørge for likestilte foreldre

Regjeringen vil dele foreldrepermisjonen i tre. Et eget ekspertutvalg mener den heller bør deles opp i to. Da blir foreldrene likestilte – også i praksis.

Publisert

Med unntak av de ni ukene som er forbeholdt mor av helsemessige grunner, bør foreldrepermisjonen fordeles likt mellom begge foreldre. Det var konklusjonen til Ellingsæter-utvalget, som ble nedsatt av regjeringen for å evaluere støtteordningene til barnefamilier og som leverte sin innstilling i fjor.

Men regjeringen foreslår nå altså i stedet en tredeling.

Sosiologiprofessor Anne Lise Ellingsæter, som ledet utvalget, mener likevel det er en forbedring om far får 15 øremerkede uker istedenfor 10:

– At det er en Høyre-minister som foreslår dette er interessant. Statsråd Linda Hofstad Helleland (H) har tidligere argumentert sterkt imot fedrekvoter. Begrunnelsen var foreldrenes valgfrihet. Nå er Venstre i regjering, og tredelingsmodellen som Helleland nå foreslår, er Venstres modell. Deler av Høyre og Frp har villet kutte disse kvotene helt.

– På tide å forlate kvotetenkningen

I dag er permisjonsperioden på 49 uker hvis foreldrene velger 100 prosent lønn. Tre uker før og seks uker etter fødsel er forbeholdt mor. Med forslaget til Ellingsæter-utvalget ville mor fått 29 uker og far fått 20 uker.

Det er to grunner til at utvalget mener at en slik todeling er best, utdyper Ellingsæter, som er professor ved Universitetet i Oslo:

– Det er på tide å forlate kvotetenkningen. Rettigheter bør gis til individer og ikke til familier. Den prinsipielle grunnen til å todele, er at hvis man mener at mødre og fedre er likestilte som foreldre, så bør de også ha like individuelle rettigheter til permisjon.

Å kalle det en fellesdel er en tilsløring av virkeligheten  

Regjeringens forslag innebærer derimot at foreldrepermisjonen deles i tre, hvor begge foreldrene får 15 uker hver, mens 16 uker fordeles fritt med likedeling som utgangspunkt.

Men den andre grunnen til at utvalget foreslår å gå bort fra kvoter, er at disse ukene som nå blir kalt «fellesdelen» i virkeligheten ikke blir oppfattet som felles, forklarer Ellingsæter:

– Kvoter har en sterkt normerende virkning – fedre tar i stor grad de ukene de er tildelt i kvotene, og ikke mer. I praksis blir fellesdelen mors uker. Det er ingen grunn til å tro at det vil endre seg. Å fortsette å kalle det en fellesdel er derfor en tilsløring av virkeligheten.

At fellesdelen i praksis oppfattes som mors, svekker fars forhandlingsrom både overfor arbeidsgiver og mor, sier Ellingsæter:

– Vi vet at fedre blir nektet å ta ut mer permisjon enn kvoten av sine arbeidsgivere, selv om dette er imot loven.

– I tillegg er todelingsmodellen ikke bare er en styrking av fedres rettigheter, men også av deres plikt til å dele på ansvaret og den praktiske omsorgen for barnet helt fra starten.

Så på alle støtteordningene

Ellingsæter har forsket på norsk familiepolitikk siden 1990-tallet.

– Jeg ble mer og mer interessert i politikkens betydning for arbeidsmarkedet – og også i familien. Jeg har vært opptatt av å sammenlikne land. I de nordiske landene la velferdsstaten tidlig til rette for at både menn og kvinner kunne være både arbeidstakere og omsorgspersoner i større grad enn i mange andre land.

Ellingsæter ledet ekspertutvalget «Offentlig støtte til barnefamiliene», som leverte sin utredning i mars 2017 (NOU 2017:6). Utvalget gikk gjennom alle støtteordningene for barnefamiliene. Disse hadde ikke vært vurdert i sammenheng på tjue år.

– Ekspertutvalget fikk et stort mandat, hvor vi skulle drøfte selve målene med familiepolitikken. Vi fikk også i oppgave å se spesielt på barnetrygden. Familiepolitikk er et stort felt, mellom 80 og 90 milliarder kroner deles hvert år ut til barnefamiliene, og støtten betyr mye for deres liv.

Utvalgets forslag måtte imidlertid forholde seg til uendrede budsjettrammer, noe som betød at de ikke kunne foreslå nye tiltak som kostet mer penger. De måtte derfor undersøke hvordan milliardene kunne brukes på best mulig måte.

Fedrepermisjon – kvoter eller ikke?

Høsten 2017 gikk alle partier, med unntak av Frp, til valg på at en del av foreldrepermisjonen skal øremerkes til hver av foreldrene. Det politiske slaget står nå om hvor store deler av permisjonen som skal øremerkes hver av dem.

Spørsmålet om det skal være kvoter i permisjonsordningen har lenge vært et av stridstemaene i familiepolitikken, forklarer Ellingsæter. 

Et raskt tilbakeblikk viser hvor mye meningene om behovene til mor, far og barn har endret seg:

– Det er tankevekkende å se på hvordan departementene argumenterte for 40 år siden, i 1978, da fødselspermisjonen ble utvidet fra 12 til 18 uker. Fedre fikk for første gang rett til å ta deler av permisjonen, og begrunnelsen var at noen av mødrene ville ha lyst til å gå tilbake til jobb før 18 uker – og at det derfor ville være rimelig at far fikk kompensasjon, dersom han ville ta over.

– Tanken om hva som er å gå tilbake til jobb «tidlig» har endret seg voldsomt! Med en todeling av permisjonen, som utvalget jeg ledet foreslo, så vil mødre kunne være hjemme i seks måneder. Noen vil mene at dette er for kort tid. Familiepolitikk har sterk normerende kraft; vi blir raskt vant til de nye ordningene – og de påvirker hvordan vi tenker.

Dette er det interessante med politikken, sier Ellingsæter:

– Den påvirker samfunnet, og nye generasjoner kommer og tenker at slik skal det være. Dette vil skape nye krav, som igjen vil påvirke politikken.