Kontantstøtten gjorde det billigere å få barn. Men førte ikke til flere barn.

Kontantstøtte ga ingen babyboom

Antallet barnefødsler per kvinne har gått ned etter at kontantstøtten ble innført. 

23.3 2015 05:00

Kontantstøtten så dagens lys i 1998. Nå har norske forskere undersøkt om ordningen førte til at kvinner fikk flere barn. De hadde regnet med å finne en økning, men fikk i stedet motsatt resultat. 

Synøve N. Andersen, Nina Drange og Trude Lappegård fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) så på andelen mødre som fikk nytt barn i løpet av en fireårsperiode. De tok utgangspunkt i en gruppe kvinner som fikk barn i 1994, og en gruppe som fødte i 1998  - med andre ord før og etter at ordningen ble innført.

- Målet var at gruppene skulle være så like som mulig, bortsett fra retten til kontantstøtte, slik at vi best skulle kunne sammenligne dem, sier Andersen. 

Forskerne forventet å finne flere nye barnefødsler blant kvinnene som fikk kontantstøtte, enn hos de som fødte før kontantstøtten ble innført. At antallet fødsler gikk ned, forundret forskerne. 

Ventet andre svar

- Ja, vi var overrasket over funnene. Kontantstøtten medførte en reduksjon i hva det koster økonomisk å ha et lite barn, derfor forventet vi å finne en økning i antall fødsler i gruppen som omfattes av støtteordningen. Det vi derimot ser, er en nedgang på cirka seks prosent for andregangsfødsler, mens den var på cirka ni prosent for tredjegangsfødsel, sier Andersen. 

Hva grunnene til nedgangen kan være, har ikke Andersen, Drange og Lappegård forsket på. Andersen understreker at de ikke kan vite om nedgangen ene og alene skyldes kontantstøtteordningen.

- Vår analyse gir ingen informasjon om årsakene. Men en mulig forklaring kan være at kontantstøtten gjorde det mulig for mødre med jobb å være hjemme med en viss økonomisk kompensasjon også etter foreldrepermisjonen. Dette igjen kan ha gjort at mødrene utsatte arbeidsstart og videre barnefødsler, sier Andersen. 

En studie som Drange har gjort tidligere, sammen med økonomiprofessor Mari Rege, viser at halvparten av mødre som reduserte arbeidstiden sin som følge av kontantstøtten, ikke var tilbake i full jobb før barnet var fylt seks år. Les om studien her.

De tre SSB-forskerne utelukker ikke at fruktbarhetstrendene kan ha endret seg i perioden, og at det kan være en årsak til nedgangen de fant. Dessuten fulgte de kvinnene bare i fire år. Hva som skjedde etterpå, vet de ikke.

- Uansett gir analysen ikke støtte til påstander om at mødre med rett til kontantstøtte får flere barn enn mødre uten rett støtte, sier Synøve N. Andersen.

Referanse: 

Synøve N. Andersen mfl.: Can a cash transfer to families change fertility behaviour?, Discussion Papers no. 800, Statistics Norway, March 2015, ISSN 1892-753X.

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse