Det er viktig at politiet tar seg tid til å rusle gatelangs og prate med folk, mener forsker. Det skaper tillit blant befolkningen.  (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Det er viktig at politiet tar seg tid til å rusle gatelangs og prate med folk, mener forsker. Det skaper tillit blant befolkningen. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

– Politiet må ta seg tid til å snakke med folk

Hvis politiet skjærer ned på folkelig kontakt, kan det på sikt få store konsekvenser for tilliten til politiet, ifølge forsker ved Politihøgskolen.

Publisert

Den pågående nærpolitireformen har skapt misnøye blant mange politifolk. En spørreundersøkelse i politiet i desember 2016 viste stor skepsis. Blant annet var seks av ti bestemt uenige i at reformen vil bidra til et mer synlig og tilgjengelig politi, selv om dette har vært et av reformens mål.

Nettopp synlighet og tilgjengelighet er viktige faktorer dersom politiet skal ha tillit i befolkningen, ifølge Gunnar Thomassen, statsviter og forsker ved Politihøgskolen. Hvis resultatene i hans nye studie stemmer, skal man slett ikke undervurdere et politi som tar seg tid til å rusle gatelangs og samtidig behandle folk rettferdig og respektfullt.

– I mange vestlige land, også Norge, har politiet en høy tillit i folket. Politiet har lenge snakket om dette som en ressurs, uten at de nødvendigvis helt har forstått hvor tilliten kommer fra. Særlig etter 22. juli har den offentlige debatten handlet mest om effektivitet. Men det ser ikke ut til at effektivitet er det mest tillitsskapende, sier han.

1001 telefonintervjuer

Gunnar Thomassen er forsker ved Politihøgskolen. (Foto: Politihøgskolen)
Gunnar Thomassen er forsker ved Politihøgskolen. (Foto: Politihøgskolen)

Thomassen har lagt en spørreundersøkelse med 1001 respondenter til grunn. Her ble folk blant annet spurt om de hadde hatt kontakt med politiet de siste to årene, og om det var de selv eller politiet som hadde tatt initiativ til kontakten.

De ble også spurt hvordan de hadde opplevd kontakten og i hvilken grad de har tillit til politiet, demokratiet og folk flest.

I tillegg ble opplevelsen av effektivitet i politiet ble målt, samt folks oppfatning av om politiet opptrer respektfullt, rettferdig og upartisk, såkalt prosessuell rettferdighet.

Tilliten øker med greie politifolk

– Ganske mange forteller at de har vært i kontakt med politiet. De fleste er fornøyde med den kontakten, sier Thomassen.

Ifølge tallene hans er folks erfaringer med politikontakt langt viktigere for tilliten enn det inntrykket de har av politiets effektivitet. Hvis folk selv har erfart at politiet har opptrådt respektfullt, rettferdig og upartisk, øker tilliten. Har de dårlige erfaringer, skjer det motsatte.

Men sammenhengen er litt asymmetrisk, forklarer Thomassen.

– Det er litt enklere å miste tillit enn å vinne den. Negative opplevelser slår hardere ut enn positive. Dette ser vi i studien, og forskere har også sett det i andre land.

Nordmenn har høy tillit til politiet

80 prosent av de spurte i Thomassens studie var ganske eller svært fornøyde med behandlingen de fikk av politiet. Dette var i de tilfellene politiet hadde tatt kontakt. Når folk selv hadde kontaktet politiet, oppga 76 prosent å være ganske eller svært fornøyde.

Thomassen mener at politiet i Norge generelt er flinke til å være synlige, rettferdige, høflige og opptre respektfullt. Han tror dette er mye av forklaringen på den høye tilliten som man finner både i Norge og flere andre vestlige land.

Samtidig er det også flere faktorer som påvirker tilliten, blant annet et velfungerende politisk system, legger han til.

Høna eller egget?

I studien diskuterer Thomassen årsak-virkning-sammenhengen. Altså: har vi en positiv opplevelse av kontakten med politiet fordi vi har tillit til dem – eller gir den positive kontakten oss større tillit til politiet?

Tidligere forskning tyder på at påvirkningen går begge veier: Amerikanske forskere fant i 2005 at forutgående tillit til politiet påvirker måten innbyggerne fortolker kontakten med politiet på.

Samtidig finner flere studier, både panelstudier og eksperimentelle undersøkelser, at kontakten påvirker tilliten direkte. Thomassen viser blant annet til en studie av Ben Bradford ved University of Oxford og kollegaer i 2014.

Fornøyde borgere er mer lovlydige

Hvorfor finnes det så en sammenheng mellom tillit og opplevelsen av å bli sett og rettferdig behandlet? Tom Tyler, psykologiprofessor ved Yale Law School, har tilbudt en forklaring på dette gjennom det han har kalt «prosessuell rettferdighetsteori».

Ved å opptre rettferdig og upartisk signaliserer politiet gode intensjoner overfor borgerne, mener Tyler.

– Hvis de i tillegg opptrer høflig og respektfullt, og forklarer det de gjør, signaliserer politiet et sett av felles verdier og en felles sosial identitet med andre i samfunnet. Dette gir tillit, og borgerne blir mer lovlydige og mer villige til å samarbeide, sier Thomassen.

Må ikke nedprioritere folkelig kontakt

Men i en tid der det skjæres ned på ressurser, ser han en fare for at effektiv saksbehandling blir prioritert mens den folkelige kontakten nedprioriteres. Det er i så fall ingen god utvikling, for begge deler er helt nødvendig, mener han.

– Politiet må jobbe for å opprettholde en god relasjon til publikum. De må ikke bare dra på utrykning, de må også oppsøke nærmiljøet de jobber i, selv om det ikke har skjedd noe. Jeg tror gjerne at politiet ønsker dette, men det er det letteste å skjære ned på når andre ting brenner.

Mindre utekontakt kan ramme tilliten til politiet hardt, tror han.

– Hvis tilliten synker, vil det være et tap for politiet. Det vil koste, og på sikt vil det også kunne ramme effektiviteten og gjøre det vanskeligere å bekjempe kriminaliteten i samfunnet, sier Gunnar Thomassen.

Referanser:

Thomassen, G.: Når politiet møter publikum: En analyse av kontakterfaring og tillit til politiet. Nordisk politiforskning 4 (1). (2017)

Rosenbaum, D.P. m.fl: Attitudes Toward the Police: The Effects of Direct and Vicarious Experience. Police Quarterly (2005) (Sammendrag)

Bradford, B. og Quinton, P.: Self-legitimacy, Police Culture and Support for Democratic Policing in an English Constabulary. The British Journal of Criminology. (2014) (Sammendrag)2