Saken er produsert og finansiert av Politihøgskolen - Les mer
Når politiet kommer inn i hjem der det pågår vold, skal de bryte opp partene, men også håndtere barn som er tilstede. Barn har status som fornærmet i saken.

Politifolk går fra harde til myke når barn blir rammet av vold

Politifolk har ofte god kontroll på den fysiske sikkerheten når de bryter opp partnervold, men synes det er vanskeligere å håndtere barn som er til stede. 

15.12 2016 04:00

Når det pågår vold i hjemmet, og en patrulje med to betjenter kommer inn, er det første de gjør å bryte opp partene. Dette krever patruljens fulle oppmerksomhet, og i en slik situasjon må betjentene ta et valg om hvem de skal snakke med først.

Som oftest blir det en av de voksne, og barnet snakker de med til slutt.

– Det er utfordrende med vold i nære relasjoner der barn er involvert. Politibetjentene føler ofte at de har god kontroll når det kommer til å ivareta den fysiske sikkerheten til de involverte. Den mentale og psykiske håndteringen synes de imidlertid at er vanskelig, og betjentene blir ofte usikre, forklarer politioverbetjent Anne Fredrikke Krafft Randa.

Hun har skrevet masteroppgaven om hvordan politiet møter voldsutsatte barn. Her ser hun på hvilke utfordringer de møter i oppdrag der de må håndtere flere parter ved vold i nære relasjoner.


Politioverbetjent Anne Fredrikke Krafft Randa har skrevet masteroppgave om politiets møter med voldsutsatte barn. (Foto: Politihøgskolen)

Fra hard til myk på minutter

En person har ringt politiet og meldt fra om bråk i naboleiligheten. «Det høres ut som at møbler kastes rundt, og jeg hører rop og skriking», forklarer han.

Når politiet kommer, er døren låst. De bryter opp døren og finner en kvinne og en mann som sloss. En syvåring står med bamsen i hånda og ser på situasjonen som utspiller seg i stua.

– Politiet kommer som en knyttneve inn i en leilighet, kanskje ved å bryte opp en dør. Nå må de skille partene, ved bruk av høy stemme. Etter å ha satt på en person håndjern må de snu seg om, mot syvåringen og ta på silkehanskene. De må skape tillit og bygge en relasjon, forteller Randa. 

– Denne overgangen er vanskelig, mener hun.

Kunsten å få barnet til å åpne seg

Politiet skal snakke med barnet, som også har status som fornærmet i saken.

For et barn kan politiet enten være et symbol på trygghet, eller en ansiktsløs uniform, avhengig av hvilke inntrykk barnet har av politiet fra før. For å få barnet til å åpne seg bruker politiet ofte ting  i rommet som et springbrett:

– Betjenten kan bruke barnets kosedyr, mønsteret på barnets pysjamas eller en bok for å få samtalen i gang, forklarer Randa. 

– Når de snakker med barnet om noe det er opptatt av, anerkjenner de barnet som et selvstendig individ med egne behov. Det kan trygge situasjonen for barnet.

Uniform er uniform

Hun forteller at barn oppfatter politiuniformen forskjellig.

Noen barn synes den er skummel, mens andre blir fascinert av symboler og effekter.

Betjentene er opptatt av å vise barnet personen bak uniformen, og gjennom kommunikasjon etablerer de en relasjon med barnet.

De avvæpner uniformen ved å ta av seg jakken, hanskene og lua og setter seg ned på huk for å unngå å kommunisere ovenfra og ned.

Forskning forbedrer politipraksis

Randa har jobbet operativt som politi i elleve år. Hennes egne erfaringer har vært med på å danne et bakteppe for forskningen.

– Flere og flere politifolk studerer nå sin egen praksis systematisk, i form av master- og doktorgradsavhandlinger, slik Randa har gjort. Dette er med på å påvirke og endre praksisen, samt hjelpe politiet med de problemer og dilemmaer de hele tiden står overfor, sier veileder og førsteamanuensis ved Politihøgskolen, Geir Aas.

Han forklarer at praktikerne selv vet best hvor skoen trykker, og at Randa belyser et sentralt tema i sin avhandling. Politiet kan gjøre situasjonen verre for de involverte ved å reagere bare etter boka.

– I disse sakene står politiet overfor vanskelige dilemmaer, og løsningene er ikke nødvendigvis helt klare. Hvis far er full og tas med inn av politiet, avhøres og så kommer hjem til mor og barn igjen – har politiet da hjulpet?

Referanse:

Anne Fredrikke Krafft Randa: Silkehanske og knyttneve: en kvalitativ studie av polititjenestepersoners møter med voldsutsatte barn. Masteroppgave, Høgskolen i Molde. 2016.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse