Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen - les mer.

– Det viktigste kriteriet vi psykologer ser etter er såkalt emosjonell stabilitet. Mennesker som tåler en støyt uten å miste nattesøvnen, sier Gro Mjeldheim Sandal. (Illustrasjon: Vadim Sadovski / Shutterstock / NTB scanpix)
– Det viktigste kriteriet vi psykologer ser etter er såkalt emosjonell stabilitet. Mennesker som tåler en støyt uten å miste nattesøvnen, sier Gro Mjeldheim Sandal. (Illustrasjon: Vadim Sadovski / Shutterstock / NTB scanpix)

– Astronauter er stabile og litt flate i humøret

PODCAST: Da USA valgte ut astronauter til måneferden, ville de ha de tøffeste av de tøffe. I dag leter psykologene istedenfor etter mennesker som er sosialt omgjengelige og litt flate følelsesmessig. Hør siste episode av UiB Popviten for å finne ut om du hadde egnet deg som astronaut.

Publisert

I år er det femti år siden menneskene tok sine første steg på månen. Siden har en rekke nøye utvalgte individer tatt samme vei. I den nyeste episoden av UiB Popviten får du vite hvilke egenskaper en god astronaut må ha og hvordan de plukkes ut.

– Da USA valgte ut sine første astronauter, ville de ha de tøffeste av de tøffe. President Eisenhower hadde bestemt at de skulle være testpiloter, og de måtte håndtere stress svært godt. Men det de la mindre vekt på var evnen til å fungere i team. Det har de siden fått en del kritikk for, forteller professor i psykologi ved UiB, Gro Mjeldheim Sandal.

Hun har studert astronauter i en årrekke, har jobbet med NASA og hjulpet ESA, den europeiske romfartsorganisasjonen, med å velge ut astronauter.

Flate introverter

Der de første astronautene oppholdt seg i noen timer eller dager i rommet, kan moderne romferder vare i både måneder og år. Derfor har behovet for besetninger som fungerer godt sammen økt, og psykologene er tatt med i utvelgelsen av nye astronauter.

– Det viktigste kriteriet vi psykologer ser etter er såkalt emosjonell stabilitet. Mennesker som tåler en støyt uten å miste nattesøvnen. Rent fysiologisk sier vi at de har lavere reaktivitet. Det betyr at de nok kan bli oppfattet som litt flate, forteller Sandal.

I tillegg må de ha spesielt gode sosiale ferdigheter. Men det betyr ikke at ekspertene er på jakt etter ekstroverte mennesker.

– De vi leter etter havner nok i retning av introversjon. Ekstroverte trenger mer variasjon og vil slite mer med kjedsomhet under et romopphold. I tillegg vet vi at introverte håndterer skiftarbeid og søvnmangel noe bedre enn ekstroverte, forteller hun.

Irritert på bakkemannskapet

Etter omfattende testing og trening av astronautene, fortsetter forskerne å følge dem når de reiser ut i rommet. I tillegg studerer de mennesker i isolasjon på jorden, for eksempel under ekspedisjoner til Antarktis og under kontrollerte studier hvor mennesker lar seg isolere over lange tidsrom.

Slike studier gir forskerne kunnskap som brukes til å minimere risiko under romferder.

– Vi ser et tidsmønster i psykologiske reaksjoner under slike forhold. Litt uavhengig av varighet ser vi at den mest kritiske fasen er rundt midtveis. Da har man vært borte lenge og likevel har man halvparten igjen, forteller Sandal.

Da observerer de at mange opplever sviktende motivasjon og også at det oppstår flere sosiale gnisninger.

– Ofte oppstår disse gnisningene mellom besetningen og bakkemannskapet. Det kan være farlig å ta opp konflikter i besetningen, fordi man skal leve så tett sammen. Derfor ser det ut som om mye av irritasjonen tas ut mot bakkemannskapet istedenfor og særlig mot enkeltpersoner der, forteller hun.

Hør episoden her og finn ut om du ville egnet deg som astronaut.