Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

Kalle Moene ville bli rockemusiker, i stedet ble han en rocka økonomiprofessor. Her med programleder Gro Lien Garbo, som ikke hadde et kjedelig øyeblikk i samtale med Moene.
Kalle Moene ville bli rockemusiker, i stedet ble han en rocka økonomiprofessor. Her med programleder Gro Lien Garbo, som ikke hadde et kjedelig øyeblikk i samtale med Moene.

– Man har ingen rett til å kjede andre

FORSKERPORTRETT: – Det verste du kan gjøre, er å kjede andre. Det lærte jeg av min skjønne mamma, sier økonomiprofessor Kalle Moene. Han spisser heller tankene sine framfor å få alt korrekt ned til den minste detalj.

Kalle Moene er en man legger merke til – både på grunn av hans litt «rocka utseende» og hans sterke tilstedeværelse.

Han er over 70, men raskere enn de fleste 30-åringer – både i beina og i hodet. Han er stadig på farten – på sykkel eller joggende.

Han har blitt professor emeritus, men jobber minst like mye som før. Temaer som makt, ulikhet, fattigdom og korrupsjon går som en rød tråd gjennom Kalle Moenes forskning og formidling – enten det er overfor studenter, i hans faste spalte i Dagens Næringsliv eller i intervjuer i andre medier.

Professor emeritus

Professor emeritus er tittelen til en professor som ikke lenger er i en stilling ved et universitet eller en høyskole, oftest en pensjonert professor.

Kilde: Store norske leksikon

– Vi er litt selvopptatte

Hva opptar deg akkurat nå?

– Det er mye konflikt og uro og mindre forutsigbarhet enn vi er vant til de fleste steder i verden. Jeg har alltid vært opptatt av fattige land, eller lavinntektsland som det heter. Andre land opplever langt større problemer enn hva vi gjør her i Norge.

– Høye energipriser, mangel på mat og etterdønningene etter år med covid er en katastrofe for fattige folk i fattige land.

– Her på berget snakker vi mest om strømpris og ser ut til å ha glemt både krigen i Ukraina, covid og mye annet. Hva sier det om oss?

– Sånn er det i alle land. Man er litt selvopptatt. Men det som er spesielt for oss i Norge, er at vi har så lett for å forklare noe som er urettferdig til vår fordel. At vi får store krigsprofitter gjennom salg av olje på grunn av krigen i Ukraina, er et eksempel.

Moene synes vi som land burde betale denne profitten tilbake til Ukraina når det blir fred der. I tillegg mener han vi bør betale dem som blir rammet av det de høye energiprisene i Nordlige Afrika eller Afghanistan. Det hadde vært sosialt og globalt ansvarlig.

– Hvorfor får du ikke gehør for disse tankene?

– Det spørs hvem du spør. Det er vanskelig for politikere å si seg enige, men mange skjønner jo at det er noe i dette. Det er vanlig å vise til at det er korrupsjon i de landene vi bør hjelpe- og til at oljefondet har sunket i verdi. Jeg mener man overdriver dette tapet. Det er aksjekursene i verden som har sunket, og det gjør at fondet kan kjøpe aksjer til underpris, sier Moene.

Han understreker at det selvsagt er lettere for ham, som ikke skal være en del av beslutningsapparatet å gjøre seg slike tanker.

Podcast: Tett på Kalle Moene

Denne teksten er basert på en episode av Universitetsplassen - en forskerbasert podkast fra Universitetet i Oslo. Her i portrettserien: «Tett på». I podkasten kan du høre mer om hvordan Kalle Moene hadde det i oppveksten, om Bergen og Brann og om Oslo og verden.

Hør hele episoden her.

Sant og interessant er ikke det samme

– Hvor går grensene mellom rollen som forsker, formidler og synser? Når uttaler du deg forskerbasert, og når er det den personlige meningen din vi får servert?

– Jeg vet at de to ordene sant og interessant ikke nødvendigvis har noe med hverandre å gjøre.

– Altfor mange på universitetet er opptatt av at alt skal være sant, korrekt og presist ned til den minst detalj. Det trenger ikke å være interessant. Men jeg mener at man har plikt til ikke å kjede andre. Derfor må man av og til si ting som er en sterk versjon av en underliggende trend eller sannhet, sier Moene.

Dette er noe som engasjerer ham.

– Det er ikke etterspørsel etter folks meninger. Det er etterspørsel etter folks argumenter. Men et argument må være styrt av interesser og ideologi og av hva en synes er viktig.

Derfor mener Moene at ideologiske spørsmål er helt legitimt i forskning. Å være interessert i ulikhet og konsekvensene av fattigdom er basert på en interesse og sympati for andre. Spørsmålene man stiller, kan være ideologiske, men svarene må ikke være det.

– Svarene må være uavhengig av den som svarer og basere seg på de beste metodene. Noen har interesse av å sause dette til. Ofte stiller de selv vage spørsmål.

Ville kunne maktspråket

I en forelesning for nye økonomistudenter i høst fortalte Kalle Moene at han valgte økonomifaget i sin tid fordi han var opptatt av makt.

– Jeg opplevde at økonomi var maktspråket i samfunnet. De som kunne økonomi, hadde en selvsikkerhet som jeg kanskje hadde litt lyst til å ha selv.

– Men jeg var først og fremst kritisk. De flest av min årgang hadde radikale sympatier politisk. Det var Vietnam-krig, og det var på moten å være opprører. Mange av oss ble litt skuffet de første årene av studiene. Det var så mye teknisk man skulle lære som matematikk og statistikk, sier Moene.

Han betror oss at han gjemte den tørre produksjonsteoriboken han leste på trikken, bak Klassekampen for å opprettholde et radikalt image.

Dagens studenter

– Er dagens studenter veldig annerledes enn du selv var – og de du underviste for 40 år siden?

– Ja. Heldigvis. Men de er jo en bedre utgave. Jeg blir kjent med et stort spekter av studenter og alle disse mytene om at de skulle være spesielt konservative og lite nysgjerrige stemmer ikke. Men skal du ha masseutdanning, er det mange som begynner å studere først og fremst for å få en lisens til en jobb. De er ikke nødvendigvis så opptatt av det de skal studere.

Da hevder Moene at det er deres oppgave som undervisere å få fram interessen.

– For det er jo kjempespennende å lese økonomi. Det er jo veldig spennende å undersøke makt, markedsmakten til aktører, politisk makt og hvordan forskjellige styringssett i forskjellige land kan gi seg utslag i forskjellige maktkonstellasjoner.

Skulle bli rockemusiker

Det lå på ingen måte i kortene at Kalle Moene skulle bli akademiker. Han hadde helt andre planer.

Han skulle bli rockemusiker, men så mistet han hørselen på det ene øret da han var 14 år. Da var det ikke så gøy å spille. For da hørte han ikke de andre i bandet.

Det største ønsket var på å bli trommeslager, men hjemme bodde de så trangt at det var vanskelig å øve. Og skolemusikken ville ikke ha ham. Der fikk man bare være med, om man kunne sitte stille på stolen, og det kunne ikke unge Kalle.

Men han jobbet i en musikkforretning og der traff han alle rockebandene i Bergen og ble venner med musikere som var eldre enn ham.

– De hadde sertifikat, og jeg var sidemann på bilen til musikkforretningen. Det var veldig gjevt. Jeg var så ung at jeg måtte lure meg inn på spillestedene. Jeg bar inn instrumentene og så bare ble jeg der og gjemte meg oppå scenen.

Imponert over de som ikke lar seg prege av sin overklassebakgrunn

Kalle Moene er ikke så sikker på hvor mye egen bakgrunn og hvor en kommer fra har å si for hva man blir.

– Vi kan i hvert fall ikke få uavhengige variasjoner på dette området. Jeg har venner som har veldig forskjellig bakgrunn.

– Jeg blir spesielt imponert over folk som har en bakgrunn der familien har hatt høy inntekt – og så bærer de selv ikke preg av det.

– Det er kanskje vanskeligere enn det å komme fra et sted uten penger og beholde det som omdreiningspunkt gjennom livet.

– Du kaller deg Kalle, men på personsidene dine står det Karl Ove. Når ble Karl Ove Kalle? Eller eksisterer de side om side?

– Jeg har aldri hett Karl Ove, så hvis noen sier Karl Ove til meg, så tror jeg at det er en forfatter som har kommet inn i lokalet (Karl Ove Knausgård, red. anm.). Jeg skulle kanskje ha forandret navnet, for det er dumt å ha to navn. Faren min het Palle, så sjansene for forveksling gjorde at jeg holdt meg litt tilbake. Og nå er det for sent.

Treningens overføringsverdi

– Det å trene. Hva betyr det for deg?

– Trening er viktig på veldig mange områder. Forskning er trening i argumentasjon. Det er trening og i å finne argumenter. Det er trening i å se hva andre interessante mennesker som har god tid, har funnet ut. Men man må jo bruke det man har trent på og av og til holde presentasjoner, skrive kronikker og selvsagt forskningsartikkelen.

– Det er for mange selvhøytidelige forskere som tror at forskningen er kumulativ – at det liksom bygges opp til noe som er av stor verdi for andre. Men mye av verdien handler om formidlingen. Slik er det også med å trene og løpe.

– Hvis en er i god form, får en være med på ting som er kjempegøy.

– Jeg tror at kombinasjonen gjør at man blir en bedre forsker av å trene fysisk, og jeg tror også at en blir bedre i bakken av å være opptatt av andre ting enn bare å kjøre snowboard, sier den pasjonerte snowboard-kjøreren.

Gnierindeks

Kalle Moene er kjent for å ha funnet opp den såkalte gnierindeksen, for å være den nordiske modellens far og for å være opptatt av borgerlønn. Vi tar en rask gjennomgang.

Sammen med kollega Jo Thori Lind har Moene utviklet en gnierindeks, som måler hvor stor fattigdom et land har i forhold til de mulighetene landet har til å avskaffe den samme fattigdommen.

Sør-Afrika har i mange år vært verdens gjerrigste land – ut fra denne målingen.

– Verden som helhet er forresten like gjerrig som det Sør-Afrika – totalt sett. Det er ikke noe å være stolt av, påpeker han.

Den nordiske modellen

Så til den nordiske modellen, som er en samfunnsmodell som fungerer slik at små forskjeller i inntekten mellom folk før skatt og overføringer bidrar til en sjenerøs velferdsstat.

– For 40–50 år siden mente de fleste at det ville være en katastrofe og at man ikke ville få økonomisk vekst dersom folk ikke fikk inntekter som avhang helt av hvor flinke de var. Resultatet er jo stikk motsatt. Dette har vært en suksess.

– Vi har høyere økonomisk produktivitetsvekst enn USA fra 1930 og fram til i dag. Så der tok en del av økonomi som fag grundig feil.

– Så hvorfor gjør ikke andre som oss i Norden?

– Fordi ting ikke blir til på et tegnebrett, men gjennom sosial organisering. Små reformer bygger seg opp til å få en virkning. Så får vi nye reformbevegelser. Det bygger seg opp gradvis gjennom en vekselvirkning mellom økonomi og politikk, der økonomiske framskritt bidrar til nye politiske reformer.

Borgerlønn

– I en verden styrt av markedskrefter. Hvordan kan du forsvare borgerlønn? Snakker du ikke til døve ører?

– Jeg liker ikke ordet borgerlønn. Ikke er det lønn og ikke er det bare til borgerne. Det jeg snakker om er en grunninntekt til alle, og det trenger ikke å være en grunninntekt du skal leve av. Det kan være en grunninntekt som kan være fra 80 til 100.000, men under det faller du ikke. Under pandemien – for eksempel – hadde det vært en veldig god ordning å ha.

– Når du skal oppsummere hva du har fått til som forsker – og hva du vil konsentrere deg om framover. Hva sier du?

– Jeg er motivert av en utålmodighet over det jeg ikke har fått til. Det må jeg nå skyndte meg å få til før det er helt slutt. Det beste faglige bidraget ligger i framtiden. Den beste kronikken er selvfølgelig aldri skrevet. Så den må jeg skrive. Ellers er jeg fornøyd med at jeg i mange år har vært opptatt av den rollen som ulikhet, innflytelse og inntekt og formue har. Til å begynne med fikk jeg alltid høre at dette var drevet av misunnelse. Det er det nesten ingen som sier lenger. Jeg er fornøyd med at jeg var tidlig ute og interesserte meg for dette.

– Da jeg var ung, var det skattefradrag for korrupsjonsbeløp som næringslivet betalte til utlandet. Det ble sett på som nødvendige utgifter.

– I dag er det ingen som tør å mene noe sånt. Det er bra.

– Du er opptatt av ikke å kjede andre. Kjeder du deg mye selv?

– Nei. Og om jeg synes noe er kjedelig, så går jeg bare.

Hør hele episoden med Kalle Moene her:

Powered by Labrador CMS