Den videregående skolen har i dag en stor utfordring i å få flest mulig av elevene til å fullføre opplæringen slik at de oppnår studiekompetanse eller yrkeskompetanse.

En stor andel elever, spesielt på yrkesfag, slutter underveis i opplæringen. Frafallsprosenten ligger på nesten 30 for denne gruppen.

Dette viser lektor Randi Christensen i en masteroppgave i helsefremmende arbeid ved Høgskolen i Vestfold.

– Jeg har tatt for meg frafallselevers egne begrunnelser og tanker om dette, sier Christensen.

– Dataene er fra individuelle intervju med åtte elever som alle sluttet i løpet av første skoleår. Dette er en metode som egner seg for å få elevene og deres historier om sin egen skolesituasjon fram i lyset.

Aktørperspektiv

Etablert forskning og empiri har hittil hatt mest fokus på strukturbaserte forklaringer til frafall. Christensens undersøkelsen har et såkalt aktørperspektiv.

Hun gir oss situasjonsbeskrivelsene og årsakssammenhengen slik ungdom selv opplever dem.

– Resultatene fra intervjuene gir tre tydelige funn. viser Christensen videre. Årsaken til at elever slutter er:

• Faglige vansker
• Feilvalg
• Mistrivsel
• Fagene er for vanskelige

– Motivasjon og mestring er viktig for læring. Nederlagsfølelsen gir ikke noen meningsfull tilværelse, understreker Christensen

At elevene opplevde fagene som vanskelige har nøye sammenheng med at det legges stor vekt på teoretisk fagstoff. ”Skole er kjedelig” og ”Det ble for store faglige krav” er typiske utsagn fra elevene.

– Samtidig ser vi at svært mange av elevene som opplever videregående skole som vanskelig, har hatt problemer allerede i ungdomsskolen, sier Christensen.

Har man ikke et tilstrekkelig faglig grunnlag fra grunnskolen, er det urealistisk å tro at man kan henge med i videregående skole slik den fungerer i dag

– Samtidig er elevene i denne gruppen veldig innstilt på å benytte seg av alternative tilbud, som lærekandidatordningen eller å ta grunnkurset over to år, fortsetter Christensen.

Feilvalg

Mange alternativer og muligheter gir den enkelte elev store valgmuligheter – noe det kan være vanskelig å forholde seg til. Elever som har valgt feil har ofte opplevd mangelfull rådgivning i ungdomsskolen

– Min undersøkelse viser at flere av elevene i utvalget opplevde at opplæringen ikke innfridde forventningene til en yrkesutdanning, fortsetter Christensen.

– Undervisningen stemte ikke i forhold til den praktiske virkeligheten de tenker seg.

 – En av jentene går så langt som å si at hun føler seg lurt av rådgiveren i ungdomsskolen – hun oppdaget at den studieretningen hun hadde valgt ikke var et krav for en videre utdanning i det yrket hun ville satse på. Dermed var motivasjonen borte.

Lærerne mente at mange av elevene i yrkesfaglige studieretninger er mye mindre bevisst på valg av linje enn elevene i allmennfag.

De mener samtidig at forklaringen på at elevene opplever at de har valgt feil ofte er at det stilles alt for store krav i allmennfagene også på yrkesfaglige studieretninger.

Mistrivsel

To av elevene i utvalget bruker miljøet som forklaring på at de sluttet: De er opptatt av at skolen må legge mye mer vekt på sosiale arrangement som aktiviteter i storefri og midttimer, aktivitetsdager og temadager.

De er også opptatt av tiltak som matservering og leksehjelp.

– Men det viktigste er en lærer som ser eleven og som bryr seg: Det er stor forskjell på om læreren sier “Jeg savnet deg i går” og “Hvorfor var du ikke på skolen i går?”, understreker Randi Christensen.

Sosial bakgrunn også viktig

I tillegg til elevintervjuene er det gjennomført et fokusgruppeintervju. Her deltok to lærere og en rådgiver som arbeider med denne elevgruppa.

Resultatene fra fokusgruppeintervjuet understreker elevuttalelsene, men har også med en fjerde variabel, nemlig sosial bakgrunn.

– Det er ingen ensartet elevgruppe som starter den felles opplæringen i videregående skole, påpeker Christensen videre.

– De har ulik ballast med seg i skolesekken. Dette omfatter både faglige forutsetninger og hvilken sosial bakgrunn elevene har.

Faktorer som familieliv og helse er viktige. Det er også klare sammenhenger mellom sosial klasse og skoleprestasjoner, mellom foreldrenes utdanningsnivå og elevens prestasjoner.

– De elever som lykkes best har gode karakterer fra grunnskolen, høye utdanningsambisjoner og lite fravær, avslutter Randi Christensen.

 – I tillegg har de foreldre som har høy utdanning, bor sammen og tilhører majoritetsbefolkningen.