Norsk fiskerinæring kan tjene mer hvis kvotene holdes stabile over flere år.
FrankGregersenJournalist
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
En av fordelene er bedre forutsigbarhet i råstofftilførselen. Dermed unngår man at det bygges opp unødvendig kapasitet i fiskeflåte og industri i de periodene kvotene er i økning, og som i neste omgang gir økonomiske problemer og konkurser når bestander går ned og kvoter må senkes.
- De siste 30 årene har det vært tre perioder, hver på tre til fem år, der torskekvotene har nådd et toppnivå. Effekten av den kraftige veksten i kvotene har vært store investeringer i fiskefartøy og industrianlegg, med påfølgende problemer når kvotene etter noen få år igjen må settes ned for å unngå overbeskatning, påpeker seniorforsker Bent Dreyer ved Fiskeriforskning.
Den siste av disse nedturene kom i 2001 og 2002 med mange konkurser langs kysten.
- Er det mulig å unngå svingninger i fiskerinæringa når størrelsen på fiskebestandene varierer?
- Det vil alltid være variasjoner i størrelsen på fiskebestandene, men kvotene kan holdes stabile fra år til år. Ved å holde kvotene lavere enn det som faktisk er mulig å fiske i år med høye bestandsestimat, vil det bli mer fisk igjen i havet.
- I perioder med lavere bestander er det mulig å ta samme mengde fisk fordi kvotene ligger innenfor det som er et bærekraftig uttak. Kvotejusteringene bør tas gradvis, for eksempel med en økning eller senkning på ti prosent fra det ene året til det neste. Sett over flere år vil et stabilt uttak totalt sett gi like mye fisk som når uttaket svinger med bestandsstørrelsen.
- Hvorfor er det ikke mest lønnsomt å ta maksimalt av det naturen kan gi?
- Med de store fangsttoppene følger det også store investeringer som det ikke er grunnlag for på lengre sikt. Dette fører til et stort gap mellom den råstofftilførselen som industrien har behov for og det som faktisk er mulig å ta ut av havet.
- Dermed svekkes lønnsomheten og gjelden øker, og til sist betyr dette en ny nedtur med avvikling og konkurser. Problemene forsterkes av at nyinvesteringene i fartøy og industrianlegg, på grunn av byggetiden, først kommer i full drift når kvotene er på tur ned.
Dreyer viser også til at disse svingningene vanskeliggjør et langsiktig markedsarbeid, der en er avhengig av å bygge opp produkter og markeder og holde tilførselen stabil over tid.
