Den tradisjonelle måten å velge ut oppdrettsfisk på er ved å se direkte på fiskens gener og ytre egenskaper, eller ved å se direkte på tarmbakteriene. Nå mener forskere man også må se på begge deler i sammenheng. (Foto: Shutterstock / NTB Scanpix)
Slik kan vi få bedre laks
For å få den beste og største fisken blir laksen med de rette genene plukket ut. Men en ny metode kan gi bedre resultater for oppdrettsnæringen.
Vi blir stadig flere mennesker som skal ha mer mat. Såkalt akvakultur, altså matproduksjon i havet, vil antakelig spille en stor rolle når nye milliarder skal bli mette. Derfor er det viktig å plukke ut de beste fiskene å drive oppdrett på.
En ny oppdagelse kan hjelpe oppdrettsnæringen med å finne dem. De må nemlig velge på grunnlag av både genene til fisken selv og mikroorganismene i den.
– Vi foreslår en ny tilnærming til hvordan vi plukker ut oppdrettsfisk, sier professor Thomas P. Gilbert ved Institutt for naturhistorie ved NTNU.
Et internasjonalt forskningssamarbeid kan gi oppdrettsnæringen bedre muligheter for å finne de beste eksemplarene å drive avl på.
Hver for seg nå
Både laksens gener og genene til mikroorganismene spiller en rolle for hvordan fisken blir til slutt.
Den tradisjonelle måten å velge ut oppdrettsfisk på er ved å se direkte på fiskens gener og ytre egenskaper, eller ved å se direkte på tarmbakteriene.
Dette gjøres blant annet for å se hvor sannsynlig det er at fisken blir stor og fin, men også om den er motstandsdyktig mot ulike sykdommer og lidelser.
– Slike tilnærminger har gitt en viss suksess, men har ofte vist seg å være lite effektive, mener professor Gilbert.
For å få best mulig oppdrettsfisk må vi isteden se på genene til fisken og mikroorganismene i sammenheng. Det skriver forskerne i en vitenskapelig artikkel som er publisert i tidsskriftet Trends in Biotechnology.
Må sees i sammenheng
De samlede genene til verten og mikroorganismene kalles et hologenom. Ifølge hologenomteorien har verten og mikroorganismene så mange biologiske forbindelser med hverandre at de ikke kan ses på hver for seg.
– Vi tror at en hologenomisk tilnærming til akvakultur har potensial til å forbedre vekst, helse og bærekraft i produksjonen av laks og andre arter, sier Gilbert.
For eksempel er ulike stammer av atlantisk laks genetisk forskjellige. Nå vet vi også at mikroorganismene i disse stammene er ulike. Noen mikroorganismer trives godt i enkelte laksestammer, men ikke i andre. Du kan altså ikke se på artene uavhengig av hverandre.
Kjøttetere blir planteetere
Av konkrete eksempler på biologiske sammenhenger mellom vert og mikroorganismer er evnen til å øke veksten av visse bakterier som kan hjelpe opprinnelig kjøttetende laks til å fordøye mat basert på plantemateriale.
Naturlige tarmbakterier er også viktige for immunsystemet. Å stimulere aktiviteten til bestemte bakteriearter kan gi antibiotiske egenskaper som hindrer vekst av sykdomsfremkallende mikroorganismer.
Dette kan selvsagt også gjøre lakseoppdrett mer lønnsomt. Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond er involvert sammen med Havforskningsinstituttet, Universitetet i København, Novozymes og Lerøy Seafood.
Referanse:
Morten T.Limborg m.fl: Gilbert.Applied Hologenomics: Feasibility and Potential in Aquaculture. Trends in biotechnology. 2018. DOI: https://doi.org/10.1016/j.tibtech.2017.12.006. Sammendrag.
