I Sør-Trøndelag og Hedmark reinbeiteområde kan dette føre til at en femtedel av beiteområdene går tapt de neste 20 årene. Om lag en tredjedel av hyttene i områder med samisk reindrift bygges i strid med gjeldende kommuneplaner.

Totalt bygges det årlig 800 hytter i områdene med samisk reindrift, og utbyggingstakten er økende. Dette er særlig alvorlig fordi reinsimler med kalv holder seg unna områder med hytter og hyttebefolkning. Unnvikelsessonene strekker seg flere kilometer ut fra hyttefeltene, så det ødelegges langt større beiteområder enn det som fysisk bygges ut.

I en rapport fra Norut NIBR Finnmark, Universitetet for Miljø og biovitenskap (UMB) og Norsk Institutt for naturforskning (NINA) blir det fastslått at mye av hyttebyggingen også i Nordområdene foregår uten tilstrekkelig regulering eller styring fra myndighetenes side, og at konsekvensene for reindrifta sjelden tas nok hensyn til.

Hyttebygging gir årlig tap av beiteland

Dersom det de neste 20 år i gjennomsnitt blir bygget 900 nye hytter årlig i områdene med samisk reindrift, vil dette på grunn av unnvikelseseffekter hos reinen kunne redusere reindriftas totale beiteareal med 300 kvadratkilometer årlig, noe som utgjør 0,2 prosent av totalarealet. Over en tjueårsperiode vil dette kunne gi en reduksjon i beiteareal på fem prosent av dagens areal, noe som tilsvarer beiteareal for rein til 20 driftsenheter og 100 reineiere.

Størst reduksjon i beiteareal forventes i Sør-Trøndelag/Hedmark reinbeiteområde, der nesten en femtedel av beitearealet kan gå tapt i løpet av den neste tjueårsperioden dersom hytteutbyggingen fortsetter i svakt økende takt.

I dette sørligste reinbeiteområdet for samisk reindrift kan altså hyttebyggingen være en betydelig trussel for reindriftas beitegrunnlag.

Planprosesser gir ofte kompromisser som åpner for nye hytter

Hyttebygging planlegges og avgjøres på kommunenivå i kommuneplanens arealdel, i regulerings- og bebyggelsesplaner for hyttefelt og områder for spredt bebyggelse, og ved enkeltsaker etter plan eller ved dispensasjon fra kommuneplan. I behandling av kommuneplanens arealdel, regulerings- og bebyggelsesplaner, og dispensasjonsvedtak fra kommuneplan, skal reindriftas organer høres.

I behandlingen av kommuneplanens arealdel og regulerings- og bebyggelsesplaner blir reindrifta normalt involvert på en tilfredsstillende måte, men ikke alle dispensasjonsvedtak som kommunene gjør blir sendt til reindriftas organer. Manglende høring av reindriftas organer er i størst grad et problem i de tre sørligste reinbeiteområdene.

Resultatet av reindriftas medvirkning i planprosesser er at disse ofte ender med kompromissløsninger, mens få dispensasjonsvedtak blir stoppet som følge av motstand fra reindriftas organer:

Bare 12 prosent av kommuneplansakene ender med at det i liten grad åpnes for ny hytteutbygging, mens de øvrige planene ender med kompromisser som åpner for mer hyttebygging enn reindriftas organer i høringene innstiller på. I et flertall av sakene innebærer kompromissene at det åpnes for omfattende ny hytteutbygging.

Av de konkrete regulerings- og bebyggelsesplansakene som reindriftens organer har merknader til, ender det store flertallet opp med kompromissløsninger. Bare knapt 20 prosent av disse planene legges bort eller reduseres helt i samsvar med reindriftas organers innstilling i høringen av planene.

Spørsmål om planprosessene bør endres

Samlet innebærer dette at reindrifta i praksis i liten grad klarer å bremse utbyggingen av hytteområder i reinbeiteområdene gjennom plan- og saksprosesser i kommunene. Dette skyldes både at et flertall av kommunene i planlegging og saksbehandling legger til rette for omfattende hytteutbygging, og at reindriftas organer i stor grad aksepterer kompromissløsninger i behandlingen av kommunenes planer.

Når de fleste kommunene i tillegg innvilger det store flertallet av dispensasjonssøknader for hyttebygging, og reindriftas organer aksepterer et klart flertall av disse, blir også mye av hyttebyggingen i strid med plan.

Rapporten stiller derfor spørsmål om det er nødvendig å løfte planleggingen av utmarks- og fjellområdene som er reinbeiteland til fylkes- eller regionnivå.

Et annet spørsmål er om det er nødvendig med sterkere styring, for eksempel nasjonale retningslinjer for hyttebygging. Ellers kan ny forskrift for konsekvensutredninger, som åpner for konsekvensutredning av kommuneplaner, kanskje bidra til at konsekvensene av planlagt hytteutbygging for reindrifta kommer bedre fram i kommuneplanprosessene, men dette gjenstår å se.

Rapporten er kalt “Hyttebygging i reindriftsområder - omfang av hyttebygging, konsekvenser for reindrift, og plan- og saksbehandling i områder med samisk reindrift”. Den er den første fra et prosjekt som Norut NIBR Finnmark sammen med Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) og Norsk institutt for naturforskning (NINA) utfører for Reindriftens utviklingsfond (RUF).

Du kan laste ned rapporten fra denne sida.