Brunbjørnen i Norge overvåkes gjennom DNA-analyser av innsamlet skitt og hår fra felt, samt vevsprøver fra døde dyr. I fjor var sjette året på rad med landsomfattende innsamling gjennom det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt. (Foto: Tom Schandy, Samfoto/NTB Scanpix)
Færre bjørner i Norge
Ikke siden registreringen av bjørn startet, er det registrert færre bjørner i Norge enn i fjor. Men det blir stadig flere hunnbjørner.
I den sjette landsomfattende DNA-overvåkingen av bjørn ble det i fjor registrert 136 ulike bjørner i landet. Det er 12 færre enn året før.
– Det er det laveste antall bjørner som er registrert i landet siden de landsomfattende registreringene startet i 2009, sier Morten Kjørstad, leder i Rovdata.
Det forrige bunnrekorden er fra 2012 og var på 137 bjørner.
Færre bjørner påvist i Finnmark
Nedgangen i antall registrerte bjørner i fjor skyldes hovedsakelig at det ble registrert betydelig færre bjørner i Finnmark i fjor. Det ble påvist 34 bjørner i fylket, som er 16 færre enn året før. Noe av forklaringen er trolig at det ble samlet inn færre prøver i fylket i 2014.
Brunbjørnen i Norge overvåkes gjennom DNA-analyser av innsamlet skitt og hår fra felt, samt vevsprøver fra døde dyr. I fjor var sjette året på rad med landsomfattende innsamling gjennom det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt.
Andelen binner øker
Det ble i 2014 påvist 82 hannbjørner og 54 hunnbjørner i landet, mot 93 hanner og 55 binner i 2013. Mens hannbjørnene blir færre, har antall hunnbjørner innenfor Norges grenser økt gradvis siden den landsdekkende overvåkingen startet i 2009. Andelen binner i bestanden har derfor gått opp totalt sett.
– I 2014 var andelen binner på 40 prosent av bestanden. Og som tidligere år er det binner kun i grenseområdene mot våre naboland i Finnmark, Troms, Nordland, Nord-Trøndelag og Hedmark, sier Kjørstad.
Flest bjørner i Hedmark
I fjor ble det påvist flest bjørner i Hedmark, deretter Finnmark og så Nord-Trøndelag. Dette var også de fylkene hvor det ble samlet inn flest prøver etter brunbjørn i fjor.
I Hedmark, Troms og Nordland er det påvist flere individer i 2014 enn året før, og det samles også inn relativt mange prøver i disse fylkene.
Under bestandsmålet
Stortinget har slått fast et nasjonalt bestandsmål på 13 kull med bjørnunger i Norge hvert år. Bestandsmålet er fordelt på utvalgte forvaltningsregioner for rovvilt. Ut fra antall registrerte binner i 2014 er det beregnet at det ble født seks bjørnekull i fjor. Dette er en nedgang fra sju kull i 2013.
– Beregningene viser at antall bjørnekull i Norge har vært fra seks til sju kull alle år i perioden 2009 til 2014, forklarer Kjørstad.
581 positive prøver
Til sammen er det gjennomført DNA-analyser av 962 prøver fra hele landet i fjor, og 60 prosent testet positivt for brunbjørn. Dette er samme treffprosent som tidligere. Antall innsamlede prøver er imidlertid betydelig lavere enn tidligere år.
Av de 136 bjørnene som ble påvist i fjor, var 93 kjent for overvåkingen fra tidligere innsamlinger og DNA-analyser.
– 29 av bjørnene er med sikkerhet påvist i Sverige, Finland eller Russland, i tillegg til at ytterligere fem bjørner fra 2014 har en match med fire til seks markører i DNA-profiler fra bjørner i Sverige. Det gjennomføres imidlertid ikke landsdekkende DNA-analyser i disse landene, så dataene gir kun et innblikk på individnivå og ikke et dekkende bilde av vandringene i den skandinaviske bjørnebestanden, sier Aarnes.
43 av bjørnene som ble registrert i fjor, var ikke kjent fra før. De er enten ikke fanget opp tidligere, er bjørner som har vandret inn fra andre land eller er unger som er født inn i bestanden etter forrige innsamling av DNA fra bjørn.
11 døde bjørner
Det ble analysert elleve vevsprøver fra døde bjørner i 2014: 10 hannbjørner og én hunnbjørn. Alle individene var kjent for bestandsovervåkingen fra før gjennom tidligere DNA-innsamlinger i Norge.
Alle resultater fra 2014 og årene før er tilgjengelig i Rovbase.
Referanse:
Siv Grethe Aarnes, mfl. Populasjonsovervåking av brunbjørn: DNA-analyse av prøver innsamlet i Norge i 2014, Bioforsk Rapport Vol. 10 nr. 46 2015.