Det er for lengst fastslått at regnskogen huser ukjente plante- og dyrearter som kan være av uvurderlig betydning for menneskeheten. Men havstrekningene utenfor norskekysten er antakelig mye mer verdifulle enn noen regnskog, tror Jan Raa (bildet). Han uttaler seg med støtte i erfaringer fra arbeidet i Biotec Pharmacon ASA og som professor i marin biokjemi ved Norges fiskerihøgskole i Tromsø.

Enzymet alkalisk fosfatase som renses fra reketinevann et av Biotec Pharmacons mest vellykkede produkter, og enzymet er langt mer verdt enn rekene som ble tint i vannet. Det hører med til historien at Jan Raa og forskerkollegene hans ble forsøkt latterliggjort i pressen på 1980-tallet, da de gikk på jakt etter enzymer hos reker. På den tiden var det ingen som hadde hørt om DNA-sekvensering.

Genmodifisert produksjon

-En rekke marine kilder inneholder enzymer og andre stoffer som kan utnyttes. Men det er risikabelt å produsere for eksempel enzymer fra reketinevann, fordi det antakelig vil være gunstigere å produsere det samme enzymet industrielt ved hjelp av genmodifiserte mikroorganismer. Derfor satser vi nå både på å isolere interessante stoffer, samtidig som vi karakteriserer genene som koder for produksjonen av stoffene. Deretter kan vi sette genene inn i en mikroorganisme som produserer enzymer til en mye lavere pris, og patentere utnyttelsen. Genkarakterisering og genkloning må gå hånd i hånd med utvinningen av biokjemikalier, sier Raa.

-I motsetning til de fleste andre kunnskapsbaserte bedrifter, har vi bygd opp selskapet ved hjelp av penger vi har tjent, istedenfor å ta opp lån eller gå til profesjonelle investorer. For to år siden foretok vi likevel en emisjon mot NorgesInvestor, ettersom de kunne gi oss kompetanse om prosessen frem mot kommersiell anvendelse på det farmasøytiske markedet, sier Raa. Det er ikke mange årene siden Jan Raa rettet skarp kritikk mot Forskningsrådet, fordi han mente at de marine mulighetene ikke ble utnyttet. Nå er han derimot godt fornøyd. -Jeg ser en veldig gledelig og fornuftig utvikling i Forskningsrådet for tiden, med god støtte fra de politiske myndighetene. Det er bred enighet om at vi må satse på marin forskning, herunder bioprospektering, i den hensikt å få en verdiskapning som kan tilsvare det vi i dag har fra oljen i løpet av en generasjon eller to. Men hvis vi skal få det til, må man ha både tro og vilje, sier Raa. Han er opptatt av at veien til resultater går via både grunnforskning og anvendt forskning. - Det går ikke an å planlegge eller strukturere en prosess helt frem til det endelige målet. Det du isteden må gjøre, er å drive forskning for å skaffe kunnskap innenfor en arena. Denne kunnskapen gir igjen grunnlag for ideer og assosiasjoner om hva kunnskapen kan brukes til. Men uten kunnskap har du ingen mulighet til å få noen ideer!

-I tillegg må forskeren være et observant samfunnsmenneske med nærkontakt med en næringssektor. Dette har vi gode forutsetninger for å få til i Norge, hvor vi har forskningsmiljøer som nærmest sitter og ser utover havet hele tiden. Kunnskap, ideer og anvendelse henger nøye sammen, sier Raa.