Hvor kommer egentlig maten fra? Matvareskandalene i Europa de siste årene har satt sporbarhet på dagsorden i EU, men veien fra gård, stamfisk og fiskebåt til matbutikk kan være lang.

Nofima har undersøkt om det er mulig å spore matvarer tilbake til gård, stamfisk eller fiskebåt i Norge.

30 ulike matvarer ble kjøpt inn i forskjellige butikker i Oslo, Trondheim og Tromsø, og det ble gjort et forsøk på å spore disse tilbake til opprinnelsen.

16 av de 30 undersøkte produktene var det mulig å spore tilbake til gård, stamfisk eller fiskebåt. Ni produkter kunne ikke spores.

Stor variasjon

Forskerne prøvde å spore merieriprodukter, kjøtt, fisk, korn, frukt og grønnsaker.

- Det er stor variasjon i om det er mulig å finne opprinnelsen til matvarer som selges i norske butikker, sier Nofima-forsker Kine Mari Karlsen

Meieriproduktene kom best ut. 83 prosent av meieriproduktene lot seg spore tilbake til gård.

Deretter fulgte rødt kjøtt og fiskeprodukter, hvor 67 prosent kunne spores. Halvparten av frukt og grønnsakene var mulig å spore tilbake til opprinnelsen, mens kornproduktene kom dårligst ut - ingen av dem kunne spores tilbake til opprinnelsen.

Undersøkelsen viser også at antall mulige leverandører av råstoffet er veldig høyt for mange av matvarene. For eksempel kunne råmelken i rømmebegeret stamme fra om lag 1160 ulike leveranser fra gårder.

- I undersøkelsen var grossistene det leddet som var vanskeligst å spore igjennom, sier Nofima-forsker Kathryn Donnelly.

eSporing

Nofima har utført undersøkelsen på oppdrag fra eSporing, som er et felles prosjekt mellom myndighetene og matindustrien i Norge.

Målet med eSporing er å lage et elektronisk system som gjør det mulig å følge informasjonen om matvarer hele veien fra opprinnelse og frem til forbrukeren.

Lenke:

Nasjonalt prosjekt eSporing

Referanse:

Karlsen, Donnelly og Dreyer: Hvor kommer maten fra, Nofima-rapport 8/2009.