- Nå ser vi at de viktige kystlinjene blir utsatt for stigende havnivå og lengre isfrie perioder. Dette gjør de arkeologiske lagene mer utsatt for bølger, vind og vær, sier forsker. (Foto: Elin Rose Myrvoll / NIKU)
Når permafrosten smelter i Arktis, forsvinner kulturminnene
Forskere har for første gang samlet kunnskapen vi har om effektene av klimaendringer på arkeologi i Arktis. Konklusjonen er klar: Vi har det travelt.
Husker du Ötzi? Steinaldermannen som ble funnet i de tyrolske alpene på 1990-tallet, var over 5000 år gammel.
Vi kunne takke isbreen han lå i for de usedvanlig godt bevarte levningene, og denne tidskapselen av kunnskap fascinerte en hel verden.
Eksempler på kulturminner som bevares i årtusener fordi de har blitt «frysetørret» i miljøet de ligger i finnes det mange av, men mildere klima kan ødelegge disse for alltid.
Nå advarer forskerne om at dette er i ferd med å skje i Arktis.
Nøkler til historien vår smelter vekk
Når isbreer smelter, permafrost tiner og isfrie kystlinjer eroderer bort, vil rester etter tidligere kulturer som har ligget urørt på disse stedene få helt nye forhold rundt seg.
Dette tåler flere tusen år gamle gjenstander dårlig.
– Enten de blir liggende åpent i dagen, råtner i tinende jord eller vaskes på havet, står deler av kulturarven vår i fare for å gå tapt, sier Vibeke Vandrup Martens fra Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU).
Eksempler fra Alaska, hvor arkeologiske lag forringes kraftig fra ett år til et annet. Årsakene er tinende permafrost, forråtnelse og påkjenninger fra bølger under stormer. (Foto: A. Jensen / fra artikkelen)
Martens er en av forfatterne bak en nylig publisert artikkel om klimaendringers effekt på arkeologiske steder i Arktis. Her har en internasjonal gruppe arkeologer sammenstilt forskningen som til nå er gjort på dette feltet, og resultatene viser at klimatrusselen mot arktisk arkeologi er kritisk.
– Det kalde klimaet i Arktis har vært spesielt godt egnet til å ta vare på arkeologiske lokaliteter og materialer som kan hjelpe oss å forstå vår felles kulturelle og økologiske historie, sier Martens.
– Nå ser vi for eksempel at de viktige kystlinjene blir utsatt for stigende havnivå og lengre isfrie perioder. Dette gjør de arkeologiske lagene mer utsatt for bølger, vind og vær, og det store potensialet som ligger i disse «arkivene» forsvinner i en faretruende fart.
Forskerne hevder at arktiske funnsteder ødelegges raskere enn andre steder. Martens, som er både arkeolog og forsker, forklarer at det er to hovedgrunner til dette:
– For det første ser vi at Arktis varmes fortere opp enn det globale gjennomsnittet. Dette gjør naturligvis disse områdene mer utsatte.
– Den andre grunnen har å gjøre med typen kulturminner vi finner her. Arkeologiske funn i Arktis består i stor grad av organiske artefakter, det vil si ting som er laget av tre, bein og elfenbein, og noen ganger levninger etter mennesker og dyr. Det er materiale som bare bevares under særlig gunstige forhold, og det er helt vesentlig for å kunne forstå og tolke hele bildet av forhistorien.
– Når organisk materiale smelter ut av en isbre eller frossen grunn, blir det plutselig utsatt for oksygen. Dette fører til at det skjøre materialet råtner fort.
Økende temperaturer i luft og jord kan akselerere den allerede raske forråtnelsesprosessen.
I tillegg til forråtnelse blir kulturskatter som har kommet opp i dagen utsatt for flere trusler. Vi mennesker er en av dem.
– Når områder som før var dekket av is blir mer tilgjengelige, er sjansen større for at både lokale og turister plukker med seg gjenstander for å beholde selv eller selge, forteller Martens.
– Dette trenger ikke nødvendigvis å være ulovlig, men mye er det, og vi må regne med en økning av denne type aktivitet jo mer tilgjengelig områdene blir fremover.
Arkeologene øyner også fare for storskala plyndring av arkeologiske områder. Nordøst i Sibir har det blitt rapportert om elfenbensjegere som har brukt hydrauliske pumper for å «utvinne» elfenben fra mammuter som er i ferd med å smelte ut av permafrosten.
Forfatterne av forskningsartikkelen har et tydelig budskap til de arkeologiske miljøene og forvaltning i de berørte landene: Arktiske funnsteder må vurderes og prioriteres – og det haster!
– Når de først er ødelagte, er disse unike kildene til informasjon forsvunnet for alltid. Det vil føre til ugjenkallelige tap av kulturarv og vitenskapelige data. Dessverre skjer endringene rundt mange lokaliteter fort, og flere områder vil vi antakeligvis ikke rekke å oppdage en gang, før de er borte, sier Martens.
Enkelte steder er den eneste løsningen å starte nødutgravninger for å redde gjenstander som ellers ville gå tapt, andre steder blir nøye overvåking avgjørende.
Men siden det er naturlige prosesser som fører til skadene, finnes det få øremerkede fond eller programmer som gir støtte til bevaring av klimatruede kulturminner.
– Det blir svært viktig å skape oppmerksomhet og internasjonalt samarbeid rundt dette temaet. Siden det er så mange områder som er truet, må vi også ha fokus på å prioritere de viktigste stedene og de som er i akutt fare, avslutter Vibeke Vandrup Martens.
Referanse:
Hollesen, J. m.fl: Climate change and the deteriorating archaeological and environmental archives of the Arctic. Antiquity (2018) 92(363), 573-586. doi:10.15184/aqy.2018.8 (sammendrag)
