Permafrosten på Svalbard varmes opp raskere enn noen gang. I november 2016 hadde temperaturen på Svalbard vært høyere enn normalen i 73 måneder på rad ifølge Meteorologisk institutt. Aldri før har man målt så stor oppvarming i permafrosten.

Det får konsekvenser for Svalbards mange kulturminner. Soppene som forårsaker råte trives nemlig veldig godt i den stadig varmere bakken. Derfor valgte Sysselmannen å ta grep allerede på 90-tallet. Men har tiltakene vært til hjelp?

Permafrosten på Svalbard

En effekt av klimaendringene i Arktis er oppvarming og tining av permafrosten. Den viktigste klimakonsekvensen av permafrost som varmes opp og tiner er at store mengder klimagasser, som karbondioksid og metan, kan frigis dersom stadig dypere lag av permafrosten tiner. Men også bygninger, infrastruktur og kulturminner berøres.

– Nesten alle bygninger i bosettingene på Svalbard er bygget på pæler som er slått ned i permafrosten, og veier, broer, flyplassen og annen infrastruktur er dessuten også bygget på permafrost. Et stort antall kulturminner er fundamentert på pæler som er gravd ned i bakken. Dette gjelder for eksempel taubanebukkene i Longyearbyen, sier Anne-Cathrine Flyen hos Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU).

Ved oppvarming og tining av permafrosten kan infrastrukturen på sikt påvirkes. I tillegg er permafrosten avgjørende for å stabilisere bratte fjellsider, som ved en oppvarming kan bli mer ustabile.

• Les også: Den evig frosne bakken kan forsvinne

Sysselmannens tiltak

Sysselmannens håndverkere forsøkte å løse problemet med at solvarmen og temperaturen i luften tiner det øverste jordlaget om sommeren.

For å hindre at dette øverste, tinte laget skulle skli ut og dra med seg eller forskyve trepæler har Sysselmannens håndverkere forsøkt å isolere bakken bak noen kulturminner og bygninger som står i skråninger, som for eksempel Svenskehuset og Gamlemessa i Hiorthhamn.

– Teorien var at isolasjonen, som da plasseres oppå jordlaget, tildekket med litt jord for å holde seg på plass, skulle føre til at solstråler og lufttemperatur ikke klarer å tine det øverste laget, sier Flyen.

Det andre tiltaket Sysselmannen har prøvd ut er å isolere inntil pæler som går ned i bakken, også her for å holde på frosten i det øverste jordlaget. Teorien var at gjennom å holde på frosten i bakken ville de kunne hindre at råtesopper bryter ned treverket i overgangen mellom jord og luft, akkurat der trepælene går ned i bakken.

Nå har en gruppe forskere fra blant annet NIKU undersøkt om disse tiltakene faktisk har hatt effekt. 

– Våre undersøkelser viser at Sysselmannens isolering har fungert godt som tiltak mot jordsig på hus på bakkenivå, men dårlig for hindre opptining av jord og råte på hus som står på påler, sier Flyen hos NIKU.

Forskningen på permafrost rundt kulturminner

Et av de viktigste formålene med forskningsprosjektet var å sjekke om og hvordan tidligere forsøk med å isolere grunnen under, inntil og rundt kulturminnene, hadde virket.

Slike tiltak var gjennomført av Sysselmannen sent på 1990-tallet ved Svenskehuset, ved bygninger i Hiorthhamn og ved den nye taubanebukken på Skjæringa i Longyearbyen som ble satt opp i 2004 da den gamle falt i en storm.

– Til dette trengte vi å kunne måle om bakken var frosset helt opp til underkant av isolasjonen. For å sjekke dette målte vi temperaturen like over og under isolasjonen som var lagt ned ved kulturminnene. Vi utviklet også en enkel, men svært effektiv metode for å måle dybden på det tinte jordlaget ned til permafrosten. Metoden som ble utviklet besto ganske enkelt i å slå ned et stålsonde i bakken inntil sonden traff permafrosten. Det var enkelt både å høre og kjenne forskjell på om vi traff stein, fjell eller frosset bakke/jordmasser, sier Flyen.

I tillegg brukte forskerne forskjellige typer måleutstyr for å måle relativ fuktighet (RF) og temperatur nede i jordmassene. Det var nødvendig for å undersøke vekstvilkårene for råtesoppene i treverk som går ned i jordmasser. Forskerne var også opptatt av å ikke etterlate store spor ettersom de jobbet med, under og inntil fredede kulturminner.

• Les også: Skal beskytte Svalbards unike kulturminner med droner

Gode og dårlige resultater

Resultatene fra prosjektet viser at den metoden som Sysselmannen har brukt for å  holde på permafrosten fungerer godt for å unngå jordsig i massene, for eksempel inntil Svenskehuset. Isolasjonen holder jordmassene frosne så å si helt opp til underkant av isolasjonen.

Men når det gjelder forsøket på å isolere under bygninger inntil trepælene som bygningene er fundamentert på, er det ikke bare positive resultater.

– Det er en reell fare for at isolasjonen fører til at det blir varmere inne i treverket i området like på oversiden av isolasjonen. Det er fordi isolasjonen hindrer kulde fra de frosne jordmassene i å holde temperaturen nede, sier Flyen.

Dette fører til at forholdene for råtesoppene i dette området blir bedre. Det vil kunne føre til at nedbrytningen går enda raskere.  

• Les også: Små regnbyger river ned fjellsider

Kulturminner og klimaendringer på Svalbard

Målet for kulturminneforvaltningen er å ta vare på et representativt utvalg av kulturminnene i et langsiktig perspektiv, jamfør blant annet Svalbards kulturminneplan 2013–2023 og Stortingsmelding nr. 22 Svalbard.

Sysselmannen og eierne av de enkelte kulturminnene har et sterkt behov for å vite mer om de faktorene som bryter ned kulturminnene, hvordan nedbrytningen foregår og hvordan dette eventuelt kan forhindres.

– Alt dette er viktig bakgrunn for å kunne ta de rette beslutningene knyttet til når og hvordan man bevarer og reparerer.

Prosjektet er finansiert av Svalbard Miljøvernfond og gjennomført i samarbeid med forskere fra Mycoteam AS og Multiconsult ASA.

Referanse:

Flyen, A.C. og Mattsson, J.: Permafrost og fundamenteringsforhold for kulturminner i Longyearbyen. Klimaendringer på Svalbard. NIKU Oppdragsrapport 42/2017.