Bygg-, anleggs- og eiendomsnæringen er Norges nest største næring, målt i verdiskaping. Bare oljen er større. Hver åttende krone av norsk verdiskaping kommer fra byggenæringen, viser en fersk studie fra BI.
Vi tar det nærmest for gitt at bygg- anleggs- og eiendomsbransjen er der. Vi forventer at bransjen er parat til å bygge store volumer med høy kvalitet og korte byggetider i økonomiske oppgangstider.
Og så når nedgangstidene kommer, overlever bransjen med små volumer, få oppdrag og knappe marginer.
Byggenæringen kan på en måte puttes i møllposen for så å tas frem igjen ved neste oppgangsperiode.
Forskerteamet, ledet av BI-professor Torger Reve, har studert hele verdikjeden fra byggevareproduksjon og byggvarehandel, via arkitekter og rådgivende ingeniører, til utførende bygge- og anleggsvirksomhet, utleie av varer og tjenester, samt eiendom - service og eiendom - finans.
Forskerne har gjennomgått regnskapsdata for samtlige bedrifter i BAE-næringen for perioden 1996 - 2005, og svar på en spørreskjemaundersøkelse blant et representativt utvalg på 573 bedrifter med minimum 4 mill. kroner i omsetning.
Resultatene av studien er publisert i forskningsrapporten “Hva skal vi leve av i fremtiden? En verdiskapende bygg-, anlegg- og eiendomsnæring”, utgitt av Senter for byggenæringen ved Handelshøyskolen BI.
Norges nest største næring
Bygg-, anleggs- og eiendomsnæringen består av et formidabelt antall små og mellomstore bedrifter. Faktisk teller bransjen hele 58 000 bedrifter, hvorav 60 prosent finnes innen eiendom og 22 prosent finnes innen utførende byggevirksomhet. Hver tredje bedrift i Norge tilhører bygg-, anleggs- og eiendomsnæringen, viser studien.
I perioden 1996-2005 har bygg-, anleggs- og eiendomsnæringen nesten doblet seg, målt i antall bedrifter. Den sterkeste veksten har funnet sted i Vest Agder, Rogaland og Buskerud, mens Telemark har hatt den laveste veksten.
Samlet omsetter BAE-næringen i dag for mer enn 500 milliarder kroner (for 2005 var tallet 473 milliarder kr), viser BI-studien.
Verdiskapingen i næringen (2005) er på 153 milliarder kr. Regnet etter verdiskaping står bygg-, anleggs- og eiendomsnæringen for 14 prosent av norsk næringsliv.
- Hver 8. krone av verdiskapingen i Norge kommer fra bygg-, anleggs- og eiendomsnæringen, fremholder Reve, som er professor i strategi og konkurranseevne ved Handelshøyskolen BI.
I 2005 arbeidet 209 000 personer i bygg-, anleggs- og eiendomsnæringen, ifølge tall fra Brønnøysundregistrene. Det utgjør 15 prosent av antall sysselsatte i norsk næringsliv.
Sannsynligvis jobber det langt flere i bransjen. Ikke alle bedrifter er like flink til å oppgi hvor mange de sysselsetter.
- Bygg-, anleggs- og eiendomsnæringen er en av landets største og mest betydningsfulle næringer, bare slått av oljenæringen målt i verdiskaping, fastslår Reve.
Annonse
Bygg - både i by og land
Bygg-, anleggs- og eiendomsnæringen har i likhet med de fleste andre næringer en konsentrasjon omkring de største byene, med Oslo, Akershus, Drammen, Stavanger og Bergen (big five) som næringens tyngdepunkt.
Oslo-regionen har mange av de største bedriftene i næringen, samtidig som regionene også har flertallet av de mest kompetanseintensive bedriftene i næringen. Både Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Bærum og Kristiansand har mer enn 1000 bedrifter innenfor næringen. Det finnes kommuner med komplette verdikjeder innen alle fylker.
Ser vi på veksttallene innen næringen, finner vi imidlertid at det er mange av distriktskommunene som kommer best ut. Det finnes 12 kommuner som har over 300 prosent vekst innen BAE-næringen, og de tre toppkommunene er Flå, Nissedal og Dønna.
Det er også 12 kommuner hvor over 50 prosent av bedriftene i kommunen er innen BAE, og de tre toppkommunene er Nes, Audnedal og Gjemnes. Dette er eksempler på kommuner som nærmest er rene håndverker- og byggenæringskommuner.
- Bygg-, anleggs- og eiendomsnæringen må være Åslaug Hagas drømmenæring. Det er i distriktene veksten er størst, og det er her næringen har den største relative betydningen, sier Torger Reve.