Brekker du armen og får narremorfin, lindres smerten likevel, fordi du tror du får ekte medisin.

Og har du tannpine og noen forteller deg at du snart skal få smertestillende, begynner det å kjennes bedre allerede før du får medisinen.

Forklaringen er placeboeffekten. Den oppstår på bakgrunn av pasientens forventninger, og kan føre til både fysisk og psykisk forbedring i en tilstand.

Utallige forskningsforsøk har vist at mennesker for eksempel kan bli kvitt smerter ved å innta narremedisin eller motta behandling som ikke har en målbar medisinsk effekt.

Overser folks forventinger

Førsteamanuensis Tor Wager ved University of Columbia i USA var blant de første til å vise hvordan placeboeffekten påvirker hjernen.

– Placeboeffekten illustrerer hvor viktig det er å ta hensyn til de psykologiske faktorene når man utformer medisinsk behandling, mener han.

– I all medisinsk behandling må man vurdere om de psykologiske faktorene er viktige eller ikke. Hvis man ignorerer dem, vil ikke folk få en så effektiv behandling som mulig.

– Så langt har den medisinske vitenskapen i stor grad oversett betydningen av folks forventinger og tro, sier han.

Forskere har i mange år vært enige om at det finnes en placeboeffekt. Den store gåten har imidlertid vært mekanismene bak den – hva er det som skjer i kroppen vår?

Wager har brakt oss flere skritt nærmere en forklaring og var blant de første til å vise hvordan placeboeffekten påvirker hjernen.

10.–11. september er han en av foredragholderne når den internasjonale kongressen «Imaging in Neuroscience» samler verdenseliten på feltet i Tromsø.

Bilder av hjernen

Ved hjelp av avanserte hjerneavbildningsteknikker som fMRI (functional Magnetic Resonnance Imaging) oppdaget Wager at forventingene knyttet til en behandling reduserer aktiviteten i bestemte områder i hjernen som aktiviseres av smerte.

Han har også dokumentert at placeboeffekten kan føre til utskillelse av kroppens egne smertestillende stoffer, endorfiner.

– Vi ser at troen på at noe skal hjelpe, kan påvirke de samme hjernesystemene og kjemikaliene som er involvert i faktisk medikamentell behandling, forklarer Wager.

Hjerneavbildning ble tatt i bruk i forskning for rundt 20 år siden, men utviklingen har vært spesielt rask de siste årene.

Viktig forskning

Magne Arve Flaten er professor i psykologi og leder for konferansens organisasjonskomité. Han forsker selv på placeboeffekten blant annet ved hjelp av fMRI og EEG (elektroencefalografi) og berømmer Wagers forskning.

– Wagers forskning er viktig fordi den dokumenterer at det finnes et biologisk grunnlag for placeboeffekten.

– Hjerneavbildningsteknikkene har gjort det mulig å vise at smertelindringen knyttet til placeboeffekten er reell, og ikke bare en subjektiv opplevelse eller noe pasientene sier for å tilfredsstille legen eller forskerne, fortsetter han.

Forskerne i Tromsø er spesielt opptatt av stress og har en teori om at placeboeffekten er et utslag av stressreduksjon.

En person som har vondt eller er urolig, vil som regel føle mindre stress og angst når han får en diagnose eller behandling.

– Denne stressreduksjonen vil igjen kunne øke placeboeffekten, mener Flaten.

Skjønner ikke placeboeffekten

Flaten er enig med Wager i at det tas for lite hensyn til de psykologiske faktorene, som for eksempel placeboeffekten, i helsevesenet.

 – Mange leger kan lite om placeboeffekten. Det er som en svart sekk hvor de putter alt de ikke helt skjønner oppi, sier han.

Å gi en pasient placebopiller eller annen placebobehandling, kan bare gjøres i forbindelse med forskning.

– Legen og annet helsepersonell kan imidlertid påvirke pasienten i positiv retning gjennom informasjonen som gis og gjennom å skape de rette forventingene, mener Flaten.

– Hvis man kan øke forventingene og redusere stresset, vil det sannsynligvis ha en stor positiv innvirkning på resultatet av behandlingen, sier han. 

Lenker:

2nd International Conference on Imaging in Neuroscience

Forskningsrådet: En nasjonal satsing på nevrovitenskapelig forskning (NEVRONOR)