- Seien liker vi godt, det er en klok fisk, sier Balchen. Nå har han en “gjøsei” gående i Atlanterhavsparken i Ålesund. Den er tykk som en gris, ifølge Balchen og veier godt over ti kilo. Med så mye opplagsnæring kan den gå et helt år uten fôr.

Balchen har flere ideer for hva en slik cyberfisk kan brukes til, for eksempel kan den utstyrt med kamera overvåke rørledninger på havbunnen. En annen mulighet er å bruke robotfisken som “gjeterfisk” for fiskestimer som skal fanges. Balchen sier han gjerne hører fra forskning og næringsliv som kan ha interessante anvendelser for en styrbar fisk.

Gjøseien skal testes En klok fisk som kan klare seg et år uten å fylle drivstoff, er nettopp det Balchen trenger når han skal ha en robotfisk han kan styre. Den feite seien i Ålesund skal opp til viktige prøver i slutten av oktober. Da blir den utstyrt med utspekulert elektronikk, og professor Balchen skal se om seien adlyder hans elektroniske ordrer om hvor den skal svømme. Flere metoder er prøvd i løpet av de årene disse forsøkene har pågått, blant annet har Balchen og hans folk forsøkt å utstyre fisken med tømmer for styring som en hest. Det virket ikke så bra. Men nå har forskningsteamet fått fisken til å bevege seg til babord eller styrbord på kommando. - Fisken liker ikke å bli tatt på, og vi utnytter dette for å styre den, forklarer Balchen. Det er spesielt gjellelokket som er følsomt for berøring. Ved hjelp av ultralyd aktiviseres små motoriserte klaffer på hver side av fisken, slik at den kan påvirkes til å bevege seg til høyre og venstre.

Lurer fisken Å få fisken til å bevege seg opp og ned har vært vanskeligere. Metoden er under patentering, og Balchen vil ikke røpe for mye. Men han avslører at han kan lure fisken til å tro at den står på en annen dybde enn den faktisk gjør, og dermed kan man få den til å gå mot dypet eller opp mot overflaten. Noen vil nok ha betenkeligheter med å utstyre en fisk med høyteknologisk utstyr og styre den til å utføre bestemte oppgaver. - Vi holder oss innenfor de etiske regler, sier Balchen, som mener at det han holder på med umulig kan være verre enn hundedressur eller hestetemming.

Artikkelen ble første gang publisert i Gemini (NTNU) nr.5.2001