– Legg om kostholdet

– Skal vi ta klimaproblemene på alvor, må vi både legge om kostholdet og drepe noen særinteresser. Det mener forsker Ivar Gaasland.

CO2-utslipp fra jordbruket utgjør nesten ti prosent av Norges totale utslipp. Dette er mye med tanke på at sektoren produserer mindre enn én prosent av BNP.

– Ut fra samfunnsøkonomiske prinsipper bør man ta kuttene der det koster minst. Og kostnadene ved å snu utslippet fra norsk jordbruk til netto opptak er negative: det gir faktisk en gevinst, sier Ivar Gaasland, forsker ved Samfunns- og næringslivsforskning.

Utslipp fra dyr

Jordbruket i Norge slipper årlig ut 4000 millioner kilo CO2-ekvivalenter. Drøyt halvparten av dette tilskrives fordøyelsesprosesser. Gjødsling utgjør stort sett resten av brøken.

– Utslippet fra fordøyelse er direkte relatert til antall dyr. Skal man redusere utslippet, må man redusere antall drøvtyggere, sier Ivar Gaasland.

Han poengterer at en nærliggende tanke her ville vært å fjerne jordbruksstøtten, satse på skogplanting og la landets jordbruksarealer gro til. Dette vil redusere utslippet, spare staten for betydelige subsidier, gi folket billigere mat og frigjøre arbeidskraft og kapital til mer lønnsom virksomhet.

Men det vil også bety tapt kulturlandskap og produksjonspotensial.

Gaasland argumenterer for at det er mulig å føre en politikk som ikke bare gir sterk reduksjon i utslipp av drivhusgasser, men også holder dagens jordbruksareal produktivt og kulturlandskapet vakkert.

Tankeeksperiment

– Dyrket og pløyd mark frigjør CO2. Eng som ikke pløyes kan derimot binde klimagassen. Om jordbruksarealet skal holdes produktivt, er blomstereng den klart billigste miljøteknologien vi har, sier Gaasland.

I tillegg til å la være å pløye marken, baserer argumentasjonen seg på en grønn politikk som blant innebærer støtte til miljøvennlig arealbruk med høye miljøavgifter og redusert importvern.

Resultatet er oppsiktsvekkende: fra i dag med et utslipp nær fire milliarder kilo CO2-ekvivalenter, vil en grønn jordbrukspolitikk med blomstereng i stedet binde opp over 300 millioner kilo CO2. Utslipp snus til opptak.

Samtidig reduseres statsstøtten til sektoren med nær 75 prosent.

Dramatisk for sysselsettingen

På den andre siden er sysselsettingseffekten dramatisk. Antall årsverk i jordbruket reduseres fra 58 000 til 16 000. Selvforsyningen i norsk jordbruk reduseres betydelig.

Og tallene er usikre da det er mye upløyd mark også i forskningen. Argumentasjonen Gaasland presenterer er et virkemiddel for å oppnå nasjonale målsetninger med hensyn til utslippsreduksjon.

Hvorvidt det er fornuftig i global skala er et annet spørsmål.

En nasjonal målsetning kan nås med netto gevinst. Samtidig må vi ha mat. Spørsmålet er hva vi skal spise. Ivar Gaasland mener det er implisitt at mørke kjøttslag må bli mye dyrere.

Vegetabil løsning

– En sektoromgripende global avtale om miljøavgifter ville favorisert produksjonsmetoder med lite utslipp. Vegetabilske produkter er det mest miljøvennlige du kan spise, sier Gaasland.

Fisk og lyse kjøttslag kommer på de neste plassene. Mørke kjøttslag havner på en soleklar sisteplass. Dessverre er det nettopp disse kjøttslagene – drøvtyggende, metanproduserende melkekyr, kjøttfe, sau og lam – som utgjør hjørnesteinen i norsk jordbruk.

– Hvis man skal ta klimaproblemene på alvor, er det ikke et spørsmål om hva folk har lyst til å spise. Da ligger det i kortene at vi må legge om kostholdet. På verdensbasis må vi spise mye mindre mørkt kjøtt.

– Vi må satse på energieffektive vekster, spise kornet selv i stedet for å fôre storfe med det og drepe noen særinteresser. Der har vi mildt sagt et stykke igjen å gå, sier
Gaasland.

Powered by Labrador CMS