Bedre kår for ruccola

Ruccola-salat er spesielt utsatt for soppsykdommen kålbladskimmel. Nå har grønnsaksbøndene tatt opp kampen.

Publisert
I Norge dyrkes to typer ruccola. Den mest populære typen er mest mottakelig for bladskimmel. Foto: Shutterstock
I Norge dyrkes to typer ruccola. Den mest populære typen er mest mottakelig for bladskimmel. Foto: Shutterstock

Den grønne, fristende ruccola-salaten du krydrer sommermaten med, er en sart sjel. Hvert år stryker flere med på grunn av kålbladskimmel. Soppsykdommen er utbredt på alle steder hvor det dyrkes planter i korsblomstfamilien.

– Ruccola er spesielt utsatt, fordi soppen angriper bladene direkte, forteller Thor Graff, grønnsaksbonde i Røyken. Han har dyrket ruccola og brokkoli siden 1999.

I tillegg til ruccola, angriper kålbladskimmel også brokkoli og blomkål. Flere bønder sliter med problemene soppen skaper. Graff og flere grønnsaksbønder har derfor tatt initiativ til et forskningsprosjekt som skal gi økt kunnskap for å bekjempe sykdommen. Prosjektet har så langt gitt gode resultater.

– Vi har stort sett fått sykdommen under kontroll selv om prosjektet ikke er ferdig ennå. Det gjelder særlig for ruccola, kan Graff fortelle.

Det tre-årige forskningsprosjektet startet i 2009 og er finansiert med midler fra Matprogrammet i Forskningsrådet, Jordbruksavtalen og Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter, samt med midler og innsats fra ruccoladyrkere, brokkolidyrkere og blomkålprodusenter.

Rådgiver ved Matprogrammet i Norges forskningsråd, Kirsti Anker-Nilssen, mener prosjektet er et godt eksempel på hvordan næringen og forskningsmiljøene kan samarbeide om å få til resultater som raskt kan tas i bruk.

– Næringen kjenner til hvor skoen trykker, men de trenger hjelp til å finne ut hvordan utfordringene kan løses. Ved å ta kontakt med et forskningsmiljø, og sammen etablere et prosjekt med tilstrekkelig forskningshøyde, kan de søke Forskningsrådet om støtte til innkjøp av FoU-oppgavene. I tillegg kan bedriftene selv bidra med egeninnsats.

Kålbladskimmel gir brune flekker på ruccola-bladene. Soppen angriper bladene direkte. Foto: Berit Nordskog
Kålbladskimmel gir brune flekker på ruccola-bladene. Soppen angriper bladene direkte. Foto: Berit Nordskog

Store tap
Ruccola, brokkoli og blomkål er planter i samme plantefamilie. Kålbladskimmel gir brune flekker på ruccola-bladene, og hodene på brokkoli og blomkål får en indre misfarging. Hvert år må bøndene kaste grønnsaker til en verdi av opptil 10 millioner kroner på grunn av denne sykdommen.

– Vi har nå fått bedre kjennskap til smittekilder og effektive bekjempelsesmetoder. Vi håper at svinnet i fremtiden kan reduseres med inntil femti prosent, sier faglig leder for prosjektet Arne Hermansen, ved Bioforsk Plantehelse.

Forsker Berit Nordskog ved Bioforsk Plantehelse. Foto: Bioforsk
Forsker Berit Nordskog ved Bioforsk Plantehelse. Foto: Bioforsk

Et viktig kriterium for denne type prosjekter er at det har et betydelig verdiskapningspotensial for bedriftspartene.

Sammen med forskerkollega Berit Nordskog og rådgivere i tre enheter i Norsk Landbruksrådgiving har han avdekket hvordan smitten brer seg i åkeren.

Sykdomssituasjonen er litt annerledes for blomkål og brokkoli. Soppen angriper bladene og sprer seg videre til kålhodene.

– Bonden kan høste hodene før soppen angriper dem. Med ruccola er situasjonen mer endelig, her er det selve bladene vi spiser som skades, sier Norskog.

I Norge dyrkes to typer ruccola. Den ene sorten er kraftigere i smak, og denne er helt klart mest populær blant kunder og produsenter.

– Problemet er at den mest populære typen også er den som er mest mottakelig for bladskimmel. Den andre typen er nærmest soppresistent. Her ligger det en utfordring for produsentene, mener Nordskog.

Vekstskifte og klimamodell
Forskerne har testet ut ulike soppmidler med gode resultater. Bioforsk arbeider nå med å utvikle systemer som varsler om klimaforhold som fremmer spredning av sporer og infeksjon. Alle arter av bladskimmel produserer sporer som spres gjennom luft.

– Slike systemer kan være et godt hjelpemiddel til å vurdere faren for utvikling av bladskimmel og finne riktig sprøytetidspunkt. Som sopper flest trives kålbladskimmel best i fuktig klima, selve temperaturen synes mindre viktig, forteller Nordskog.

Et riktig sprøytetidspunkt vil også redusere antall unødvendige sprøytinger.

Vekstskifte er også noe som anbefales. Vekstskifte innebærer at bonden ikke dyrker samme type grønnsaker på samme dyrkingsplass år etter år.

– Bladskimmel danner hvilesporer som kan leve i jorda i flere år. Hvis man fortsetter å dyrke ruccola på samme areal, vil ikke smitten forsvinne. Vi anbefaler minst fire års vekstskifte uten andre korsblomstrede arter, sier Hermansen.

Forsker Arne Hermansen, ved Bioforsk Plantehelse. Foto: Bioforsk
Forsker Arne Hermansen, ved Bioforsk Plantehelse. Foto: Bioforsk

Ifølge Hermansen gjelder det også å holde ugresset unna.

– Den vanligste arten ugress, gjetertaske, er en smittebærer for noen typer av kålbladskimmel. Bonden bør holde dyrkingsarealet mest mulig fritt for ugress.

Smart sopp
Vi mennesker har dyrket grønnsaker i uminnelige tider, og kålbladskimmel har eksistert like lenge. Hvorfor drives det fortsatt forskning, som om problemet var noe nytt?

– Soppen er smart og i stadig utvikling. Vi kan foredle frem grønnsaker med soppresistente gener, men på et tidspunkt tar soppen dem igjen. Vi må derfor forske kontinuerlig. Vi kan aldri bli kvitt soppen, kun finne frem til hvordan den kan motvirkes og holdes under kontroll, sier Hermansen. 

Lenke: Forskningsrådets program Norsk mat fra sjø og land (MATPROGRAMMET)