Norsk landbruk drives av østeuropeere

Blir det russere, polakker og baltere som må holde liv i Bygde-Norge? Eller bidrar de like mye til gårdsnedlegginger?

Publisert

Landbruket er i dag blant de aller største brukerne av arbeidskraft fra de nye EØS-landene. Utlendingene representerer i dag 4 800 årsverk - åtte prosent av det totale antall årsverk i næringen.

I fjor var det registrert ca 22 000 slike arbeidsinnvandrere, og tallet kan stige til det dobbelte i løpet av få år. Hvert sjuende bruk har minst én utlending i arbeid. En eller to er det vanlige, men gårdbrukere som driver stort i grøntsektoren, kan ha store arbeidsstokker.

En globalisert næring

Johan Fredrik Rye, forsker ved Norsk senter for bygdeforskning ved NTNU, har kartlagt bruken av arbeidsinnvandring i landbruket. Han slår fast at det norske landbruket har blitt en globalisert næring:

- Den norske bonden har alltid brukt utenlandsk arbeidskraft, men i begrensede områder og begrenset omfang. Nå er utlendingene å finne i alle landsdeler, alle landbruksnæringer og alle funksjoner.

- De fleste er sesongarbeidere, men vi ser en tendens til at stadig flere får lengre tilsettingsforhold, også på helårsbasis. Vi kan trygt si at utenlandsk arbeidskraft i dag ikke lenger representerer unntaket, men er en del av normallandbruket.

En av to grønnsakbønder

Det er plantedyrkerne som aller mest benytter seg av ikke-norsk arbeidskraft. Blant grønnsakprodusentene hyrer 43 prosent inn utlendinger.

"Hver tredje fruktbonde i Norge bruker nå utenlandsk arbeidskraft. De blir bare slått av grønnsakbøndene - der er det snart halvparten."
"Hver tredje fruktbonde i Norge bruker nå utenlandsk arbeidskraft. De blir bare slått av grønnsakbøndene - der er det snart halvparten."

Som en god nummer to kommer frukt- og bærprodusentene med en andel på 35 prosent, mens hver femte potetbonde har utlendinger i arbeidsstokken. Blant kornbønder er det bare en av ti.

Innenfor dyreholdet er det først og fremst i fjærfeproduksjonen vi finner utlendingene. Hver fjerde bonde med verpehøns og mer enn hver tredje med slaktekyllinger benytter seg av utlendinger.

Nesten hver fjerde grisebonde gjør det samme, men færre blant dem som steller med sau og storfe.

Skogbruket er den landbruksnæringen som har økt bruken av utlendinger mest. Hvert fjerde bruk med skog som hovedproduksjon oppgir nå at de har utlendinger i arbeid.

Redningsmann eller fare?

På ti år har antall norske driftsenheter gått ned fra 80 000 til 50 000. Stadig flere bønder må ta annet deltidsarbeid for å spe på gårdsinntektene. Stadig flere lar naboen overta den beste jorda og tar seg fulltidsjobb et annet sted. Tungdrevet jord gror igjen.

Mange bønder sier at uten østeuropeerne vil alternativet være redusert drift eller rett og slett nedlegging. Da er det ikke urimelig å spørre: Blir det utlendingene som skal holde liv i Bygde-Norge?

Johan Fredrik Rye er forsiktig med å spå, men påpeker at regnestykket fort blir komplisert.

- Ta jordbærbrukene: Fra 1999 til 2006 ble antall jordbærbruk redusert til nesten det halve. Samtidig økte arealet med jordbærplanter med fire prosent! Det skjer en strukturrasjonalisering i landbruket, med større driftsenheter der det dyrkes bare ett slag. Slike enheter er velegnet for utenlandske sesongarbeidere, sier Rye.

- Men hvis utlendingene er med på å sette fart i strukturrasjonaliseringa, så blir noen andre presset ut av markedet. På den ene siden kan utlendingene redde noen bruk, på den andre siden medvirke til en større avgang, sier forskeren.

Les mer:

Den nye drengen, Gemini nr 3/2007