Men næringslivets interesse for å sponse eller samarbeide med kulturlivet svinger over tid.

– Private penger er konjunkturavhengige, påviser Anne-Britt Gran, som er professor i kultur og ledelse ved Handelshøyskolen BI.

Gran har siden 2007 foretatt jevnlige målinger av norske bedrifters bidrag til finansiering av kulturlivet. Målingene viser to markante skift i perioden fra 2007 til 2013.

Det første etter finanskrisen. Det andre skiftet fremkommer i fjorårets undersøkelse.

I den første målingen, høsten 2007, oppgav 41 prosent av de intervjuede bedriftslederne at bedriftene hadde sponset eller samarbeidet med kulturlivet i løpet av de siste 12 månedene. Denne andelen har ligget stabilt mellom 39 og 41 prosent i alle målinger frem til sommeren 2009.

Etter at finanskrisen gjorde seg gjeldende i norsk næringsliv i 2008, falt andelen bedrifter som sponset eller finansierte kulturlivet til 35 prosent mot slutten av 2009.

To år senere, i 2011, var andelen tilbake igjen på normalen der 40 prosent av bedriftslederne oppgir at de har sponset og/eller samarbeidet med kulturlivet gjennom det siste året.

Næringslivets kulturløft

I 2013 oppgir 44 prosent av bedriftslederne at de har sponset eller samarbeidet med kulturlivet i løpet av de siste årene. Dette er den høyeste andelen som er målt siden undersøkelsen startet i 2007.

Fjorårets undersøkelse baserer seg på telefonintervjuer med 2000 norske bedriftsledere fra Opinion Perducos undersøkelse Norsk næringslivsundersøkelse. Utvalget er vektet for bedriftenes størrelse og geografiske beliggenhet. Intervjuene ble gjennomført i perioden 4. mars til 4. april 2013.

- Det har vært en klar økning i antall sponsorbedrifter fra 2011 til 2013, fremholder Gran.

- Faktisk økte andelen kulturpartnere med hele ti prosent fra 2011 til 2013.

Kultur – mest for de store

Det er de store bedriftene som i størst grad sponser og samarbeider med kulturlivet. Halvpartene av lederne i bedrifter med mer enn 20 ansatte oppgir i 2013 at de har sponset eller samarbeidet med kulturlivet i løpet av det siste året.

For bedrifter som har mellom 5 og 19 ansatte, ligger andelen kulturpartnere på 44 prosent.

For de aller minste bedriftene, de med færre enn 5 ansatte, oppgir 38 prosent av lederne at de har sponset eller samarbeidet med kulturlivet i løpet av de siste 12 månedene.

Undersøkelsen viser at 38 prosent av bedriftene som har samarbeidet med kulturlivet, i stor eller svært stor grad har fått innfridd sine forventninger til samarbeidet med kulturlivet.

Langt færre, 20 prosent, svarer at de i liten eller svært liten grad har fått innfridd forventningene.

Oslo-bedrifter på bunn

Undersøkelsen slår hull på myten om at kultursponsing først og fremst er et storby-fenomen. Faktisk ligger Oslo-bedriftene helt på bunn i en fylkesvis oversikt over hvor stor andel av bedriftene som har sponset eller samarbeidet med kulturlivet.

23 prosent av bedriftsledere i Oslo oppgir at bedriften de leder, har samarbeidet med kulturlivet det siste året.

Bedrifter i Finnmark, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal ligger på toppen i kulturinteresse. Her ligger andelen kulturpartnere på 70 prosent eller mer.

Vokser ikke inn i himmelen

Regjeringen har siden 2005 doblet de offentlige kulturbudsjettene. Dette har bidratt til positiv oppmerksomhet om det som rører seg i kulturlivet.

Anne-Britt Gran stiller spørsmål om økningen i de offentlige kulturbudsjettene kan bidra til å forklare veksten i næringslivets finansiering av kulturlivet henger sammen med økningen i de offentlige kulturbudsjettene. Hun finner delvis støtte i undersøkelsen.

Vel én av fire bedriftsledere (27 prosent) svarer at de tror økningen i offentlige kulturbudsjetter har gjort det mer interessant for private bedrifter å sponse kultur. 60 prosent av lederne svarer nei på dette spørsmålet, mens 13 prosent svarer vet ikke på dette spørsmålet.

Referanse:

Anne-Britt Gran (2014): Privat kulturfinansiering i Norge 2013. Publisert i rapporten Status 2013, utgitt av Arts & Business Norway.