- Journalistene i NRK var flinkere til å følge den nynorske språknormen tidligere, sier språkforsker Jon Peder Vestad ved Høgskulen i Volda.
- I dag ser vi oftere brudd på lærerboknormen når journalistene benytter nynorsk som talemål i radioen. Disse lovbruddene er imidlertid mer tilpasset nynorsken enn tidligere. Vi har dermed fått en mer muntlig nynorskstil, forteller Vestad, som har sammenlignet nynorskbruken hos journalister i NRK i tre perioder fra 1960 til 1998.
- På 1960-tallet var det en tendens til at journalistene hadde en språklig lojalitet, styrt av normering og miljø, uten stort individuelt spillerom. På 1980-tallet var det mer rom for individuell og dialektpreget språkidentitet. I dag har journalistene en språkbruk hvor den individuelle friheten lever sammen med en styrket lojalitet til nynorsken, men ikke nødvendigvis til nynorsknormen.
Klarere språkideal
Vestad, som la frem sine resultater på Den 16. nordiske mediekonferansen for kort tid siden, sier at dagens journalister har et klarere journalistisk språkideal, som bygger mer på det journalistiske håndverket.
- Det henger sammen med at det har vært en profesjonalisering av journalistikken fra 1960-tallet og opp til i dag. Det finnes fortsatt medarbeidere i NRK som har livets skole, lærerutdanning eller universitetsfag som faglig ballast, men stadig flere har journalistutdanning. Dette har sannsynligvis styrket identiteten som journalist og svekket andre mulige identiteter, som for eksempel en identitet som nynorskbruker.
Sine egne representanter
Vestad fastslår dermed at dagens journalister bruker de ordene de selv ønsker å bruke, mens journalister på 1960-tallet var nødt til å velge ord som passet med nynorsknormen.
"Jon Peder Vestad."
- Tidligere var journalistene mer representanter for NRK og deres språkpolitikk, som igjen var en del av nasjonsbyggingen. I dag er de mer representanter for seg selv som individuelle språkbrukere og journalister.
Klart og forstålig
Vestad, som selv er lektor i mediespråk ved avdeling for mediefag på Høgskulen i Volda, forteller at det i journalistutdanningen legges vekt på at journalistspråket skal være korrekt. Formell språkkunnskap er ikke sentralt i utdanningen. Vestad har da også sett i sine undersøkelser at det journalistiske språkidealet dreier seg mye om at man skal være forståelig og klar.
- NRK har helt siden 1930-tallet hatt en språkpolitisk linje som har gått på å unngå ord og former i begge målformer som er mest avvikende. Det har langt på vei ekskludert konservativ nynorsk. Når så journalistene etter hvert har følt en større frihet til å forme sitt eget språk, har også en del av det tradisjonelle, aksepterte nynorske ordforrådet blitt valgt bort til fordel for ord fra bokmålet. Men disse orda blir nå behandla som nynorskord.
Høyere journalistisk kompetanse
Vestad, som i dag også arbeider som språkkonsulent for NRK, forteller at journalistene i statskanalen i større grad har en journalistisk enn en språklig spisskompetanse.
- Det har sannsynligvis gjort at mange av de nynorske stemmene er mindre oppmerksomme på det språklige uttrykket. Også evnen til å oppdage språklige blundere kan ha har blitt svekket på grunn av tidspresset.
Holder narr av dialektbrukere
Selv om det er økt toleranse for dialektbruk i nyhets- og aktualitetsprogrammer ser Vestad også en annen, mer negativ utvikling. Han mener at det er en myte at det nå er en utpreget toleranse for dialekter i Norge.
- Dialektbølgen på 1970-tallet døde ut på 1980-tallet, men etterlot seg en aksept for å bruke dialekter i det offentlige rommet. Dette rommet har vi siden beholdt, men de velkjente fordommene er ikke forsvunnet. I dag blir en del dialektbrukere fremstilt som dumme i underholdningsprogrammer, også i NRK. Folk som snakker dialekter som skiller seg tydelig fra statusdialektene i de store byene, blir presentert som morsomme, pussige og uopplyste. Det blir dermed knyttet negative egenskaper til folk som bruker visse dialekter, beklager Vestad.
