Sosiale medier letter trykket i Kina

Til tross for myndighetenes Internett-sensur, er kineserne ivrige brukere av nettsamfunn.

Ifølge stipendiat Cuiming Pang ved UiO er nettsamfunn blitt en måte for den enkelte internettbruker å ta ansvar for eget liv på. (Illustrasjon: Annica Thomsson)
Ifølge stipendiat Cuiming Pang ved UiO er nettsamfunn blitt en måte for den enkelte internettbruker å ta ansvar for eget liv på. (Illustrasjon: Annica Thomsson)

– Mye tyder på at nettsamfunnene i Kina kan tjene som sosiale sikkerhetsventiler, samtidig som de potensielt mobiliserer motstand for framtiden, sier stipendiat Cuiming Pang.

– Jeg har først og fremst ønsket å finne ut hva nettsamfunnene betyr for de som bruker dem, sier Pang, som er er i ferd med å avslutte sitt fire år lange doktorgradsarbeid ved Universitetet i Oslo.

– Kinesiske internettbrukere har vist seg å ha et sterkt ønske om å uttrykke seg. De har til tross for myndighetenes sensur av Internett, etablert et stort antall nettsamfunn, der de deler meninger og bekymringer.

Ta ansvar for eget liv

I takt med globaliseringen har det foregått en intens individualiseringsprosess i Kina, påpeker Pang. Hun mener de mange nettsamfunnene har poppet opp blant annet som følge av denne prosessen.

– Nettsamfunnet er for den enkelte Internett-bruker blitt en måte å ta ansvar for eget liv på, sier hun.

Pang har tidligere studert antropologi og sosiologi i Kina. Doktorgraden bygger på en antropologisk studie av et lokalt nettsamfunn i hjemlandet.

– Jeg har også sett på hvordan Internett-brukerne forholder seg til sine ledere, de som står bak nettsamfunnene, og hvordan disse lederne igjen forholder seg til myndighetenes sensur.

Selvsensur

Selvsensur er den viktigste strategien som blir brukt for å unngå reaksjoner fra myndighetene. Lederne av nettsamfunnene viser seg å være dyktige balansekunstnere som klarer å gi sine brukere et visst spillerom, et rom som likevel er innenfor rammene av det som tolereres.

– Plassert i en autoritær stat ser det ut til at nettsamfunnene i Kina kan tjene som sosiale sikkerhetsventiler, sier Pang.

– De mildner spenningen og striden mellom staten og enkeltindividene.

På den annen side fungerer nettsamfunnene som en slags energibeholdere, påpeker hun.

– De gjør det mulig for både enkeltpersoner og sosiale fellesskap å bestride og motsette seg de innskrenkningene de er blitt pålagt.

Mest opptatt av den sosiale stabiliteten

Doktorgradsstipendiat Cuiming Pang har forsket på sosiale medier i Kina, og har blant annet tatt for seg et lokalt nettsamfunn i hjemlandet. (Foto: Annica Thomsson)
Doktorgradsstipendiat Cuiming Pang har forsket på sosiale medier i Kina, og har blant annet tatt for seg et lokalt nettsamfunn i hjemlandet. (Foto: Annica Thomsson)

– De siste årene har et stort antall kinesere fått hevet sin levestandard. Og kinesiske myndigheter kontrollerer ikke lenger folks liv som tidligere, sier Pang.

– I motsetning til mediene under Maos regime, fungerer ikke disse private web-sidene og grasrotbevegelsene som talerør for partistaten.

– De har tvert imot en viss grad av makt til å kunne skape og gi rom, slik at vanlige folk kan få muligheten til å uttrykke seg.

På spørsmål om Internett fungerer som en sterk drivkraft i en utvikling mot demokrati i Kina, viser Pang til svar hun har fått fra sine informanter. De fleste informantene tror at Kina vil bli et demokrati i framtiden.

Men de anser det som viktigere for Kina nå å utvikle økonomien og opprettholde den sosiale stabiliteten, framfor å eksperimentere med en revolusjonær demokratiseringsprosess.

– Samtidig opplever de at internett er en kanal de kan bruke for å få sagt sin mening, og det er viktig for dem, understreker doktorgradsstipendiaten.

Powered by Labrador CMS