Skulle du gjerne hatt noen snertne kallenavn å gaule over svenskegrensa i forbindelse med 100-årsmarkeringen av unionsoppløsningen? Synes du “svenskefaen” blir for vulgært og “søta bror” for søtt?
Hva med “lersvenske” eller “grågås”? Begrepene trenger kanskje forklaringer og professor Arne Bugge Amundsen er mannen som kan gi dem:
“Lersvenske”
- “Lersvenske” ble særlig brukt om svensker som jobbet på teglverkene i Smaalenenes Amt, det vil si dagens Østfold, og som blei skitne og sølete av arbeidet med leire. Mer generelt ble svenske sesongarbeidere i området gjerne kalt grågjess fordi de i likhet med trekkfuglene kom om sommeren og dro igjen om vinteren.
"Utsnitt av foto fra omkring 1900, viser steinhuggere på Torsnes. (Fotograf: August Løvdahl. Østfold fylkes bildearkiv)"
Humanioradagene ved Universitetet i Oslo går av stabelen 2. - 6. mars, og i forbindelse med markeringen av våre første 100 år i selvstendighet, har man valgt som årets tema forholdet mellom Norge og Sverige de siste 200 år.
Amundsen sitter i arrangementskomiteen og har blant annet ansvaret for en bolk på Oslo Bymuseum 5. mars, der fire foredragsholdere vil sette fokus på livet i grensetraktene og kulturmøter over grensen.
Løpende utveksling
- Forholdet mellom to stater får en konsentrert form i grenseområdene, men det får også en annen karakter på grunn av den løpende utvekslingen og kontakten over grensen, sier Amundsen.
Han har kalt sitt eget foredrag “Svenskefaen og hvite vester - svensk innvandring til Østfold 1860-1920”.
- Mange av de svenske gjestearbeiderne gikk med hvite vester og ble gjenkjent på dem. Ellers er “svenskefaen” og også “svenskeramp” ukvemsord som nok kan ha sin opprinnelse her og i denne perioden, men vi skal ikke overdrive gnisningene mellom nordmenn og svenske arbeidsinnvandrere.
Fyll og spetakkel
- Stort sett var forholdet bra. Når det er sagt, så var det jo gjerne unge ugifte menn som kom for å jobbe, og de tok del i ungdomslivet med alt hva det innebar av fyll, spetakkel, sjekking av lokale jenter og dertil hørende slåsskamper.
Valget av 1860 som startpunkt i foredraget er ikke tilfeldig. Etter påtrykk fra liberalt hold hadde Stortinget i 1856 vedtatt å oppheve kravet om at man måtte få tildelt privilegier for drive sagbruk, men først i januar 1860 ble vedtaket gjort gjeldende. Fra da av kunne alle med kapital og tilgang på råvarer sette i gang.
På samme tid begynte man å ta i bruk dampsager, noe som gjorde sagbruksdrift uavhengig av fossefall, og kombinert skapte dette en klondiketilstand flere steder, ikke minst langs Glomma.
Arbeidsinnvandring
Arne Bugge Amundsen (Foto: UiO)
- I Vest-Sverige var det på denne tiden befolkningsoverskudd og arbeidsledighet, så de lettet på trykket over grensen. Dette kan vi kalle første fase. Andre fase av svensk arbeidsinnvandring til Østfold kom med teglverksindustrien, forteller Amundsen.
- Veksten i området skapte nemlig behov for flere hus, men man ville ikke bruke opp tømmeret som jo var det som hadde skapt veksten. Da var det bedre å bruke teglstein. Leiren i området viste seg å være egnet, flis fra sagbrukene ga brensel til industrien, og svenske teglarbeidere med faglig ekspertise ble importert.
- I tredje fase vokste det fram steinhuggervirksomhet. Granitten i området ble utnyttet til både bygninger og veier og svenskene hadde kompetanse og arbeidskraft. I enkelte områder ble “steinhugger” nærmest synonymt med “svenske”.
Annonse
Sterk integrering
I følge Amundsen er parallellene til dagens arbeidsinnvandring fra Øst-Europa tilstede og interessante, men det er også store forskjeller.
- Integreringen av svenskene ser ut til å ha vært mye sterkere. Dette skyldes blant annet større språklige og kulturelle likheter, men også at dette var små samfunn under oppbygning hvor de fleste, norske som svenske, var fremmede og nye på stedet.
- Og i dagens Østfold skal man ikke klatre altfor mye i slektstrærne før man støter på kvister med “lersvensker” og “grågjess”.
Arne Bugge Amundsens og andre akademikeres utdypninger om livet i grensetraktene kan du få med deg på Oslo Bymuseum i Frognerveien 67, lørdag 5. mars fra klokka 10 og utover.
