I Polhavet kryr det av liv. Her finner du blant annet dyreplankton: Bitte små skapninger som er omtrent 0,01 til 0,1 millimeter lange. De små dyrene står på menyen til flere av de andre beboerne i havet, og de trenger derfor smarte trekk for å unngå å bli spist.
Derfor beveger de seg lenger ned i mørket når det er lyst ute, slik at de unngår å bli sett. Denne bevegelsen skjer i takt med de naturlige lysforholdene og kalles vertikalmigrasjon.
Dette trikset brukes av størstedelen av dyreplankton i alle verdens hav, selv i Polhavet i mørketida.
Forskere har lenge studert denne vertikale bevegelsen for forstå hvordan livet i havet henger sammen. Men nå viser en ny studie at forskere kan uvitende ha påvirket hvordan dyreplanktonet beveger seg i havet.
Ble forstyrret av kunstig lys
Professorene Jørgen Berge og Geir Johnsen forsker på marine økosystem. (Foto: Ole M. Rapp)
Forskere fra UiT Norges arktiske universitet og NTNU har nylig studert adferden til dyreplankton i Arktis i polarnatta. De så at de små dyrene ble sterkt påvirket av lysforurensning.
Det var ved hjelp av et selvgående overflatefartøy som gjorde det mulig for forskerne å faktisk studere dyreplankton-samfunnet i polarnatta. Overflatefartøyet de brukte er en ombygd og motorisert kajakk, også kalt en Jetyak.
– Jetyak har god plass til vitenskapelige instrument og sensorer, og computerne om bord kjører en programvare med åpen kildekode for kontroll, kommunikasjon og navigasjon for systemet, forteller professor i marin teknikk Martin Ludvigsen fra NTNU.
Ved hjelp av programmering og fjernstyring kunne forskerne gjøre målinger mange kilometer unna forskningsskipet de selv var om bord på, slik at datainnsamlingene foregikk i mørket, uten kunstig lys fra skipet.
Forskerne så at disse målingene var helt forskjellige fra målingene av dyreplankton som fantes i nærheten av forskningsskipet.
Det viste seg at da de ikke var utsatt for kunstig lys, hadde dyreplanktonet et tett samspill med det naturlige lyset, også i mørketida.
– Resultatene våre viser en til nå ukjent adferd, vertikalmigrasjon over svært korte avstander, bare seks til åtte meter, forteller professor i marinbiologi ved UiT Jørgen Berge.
– Vi har nettopp begynt å forstå at organismer påvirkes av lysforhold som er vanskelig å måle, fortsetter Berge.
Men målingene av dyreplanktonet som var i nærheten av forskningsskipet, viste noe helt annet.
Det viste seg at lysforurensningen påvirket organismene helt ned til hundre meters dyp. De rømmer altså kunstige lyskilder som for eksempel lyset på dekk om bord på et forskningsskip.
Annonse
Derfor er det viktig å få målt naturlige rytmer og bevegelser med minst mulig lysforurensning fra forskningsskip, forteller forskeren. Altså ser det ut til at forskere må endre på metodene de bruker når de skal forske på dyreplankton i mørket, slik at forskningsfartøyet ikke bidrar til at de får feil resultater.
I Arktis kan lysforurensning bli et økende problem når havisen smelter, både fordi isen i seg selv er en lysbarriere og ved økende skipstrafikk når havet blir isfritt. Denne studien viser at organismer påvirkes mer av lysforurensning enn man tidligere hadde trodd, noe som må tas med i betraktning når man forvalter disse områdene for skipstrafikk og annen menneskelig påvirkning.
– Dette viser et potensial for lysforurensning som vi til nå ikke har hatt kontroll på. Studien er derfor viktig fordi den både gir ny kunnskap om hvordan det arktiske marine systemet fungerer i mørketiden, og det gir et helt nytt perspektiv for fremtidig forvaltning av nordområdene, mener Berge.
Ludvigsen, M.: Use of an Autonomous Surface Vehicle reveals small-scale diel vertical migrations of zooplankton and susceptibility to light pollution under low solar irradiance. Science Advances. (2018) DOI: 10.1126/sciadv.aap9887
