Teller fortsatt becquereler

Kort tid etter Tsjernobyl-ulykken i 1986 økte mengden av det radioaktive stoffet cesium-137 i Østersjøen kraftig. Fortsatt måles cesium-137 i sjøvann som renner ut herfra.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Prøvetaking av sjøvann på forskningsfartøyet "Johan Hjort". 10 liters vannhentere er på vei ut for å ta prøve av sjøvann i ulike nivåer nedover i vannsøylen. (Foto: Hilde Elise Heldal)
Prøvetaking av sjøvann på forskningsfartøyet "Johan Hjort". 10 liters vannhentere er på vei ut for å ta prøve av sjøvann i ulike nivåer nedover i vannsøylen. (Foto: Hilde Elise Heldal)

Cesium-137 (Cs-137) har en fysisk halveringstid på 30 år. Sammen med liten utveksling av sjøvann mellom Østersjøen og Kattegat er dette hovedårsakene til at nivået reduseres langsomt.

– I dag er konsentrasjonene av cesium-137 i Østersjøen på cirka 40 millibecquerel per liter (mBq/L).

– Dette er cirka 20 ganger høyere enn nivåene vi finner i Barentshavet, sier forsker Hilde Elise Heldal ved Havforskningsinstituttet.

Like etter Tsjernobyl-ulykken ble det målt 5000 mBq/L i deler av Østersjøen.

Ingen helsefare

Nivåene av radioaktiv forurensning i norske kyst- og havområder gir ingen grunn til bekymring, verken når det gjelder cesium-137 eller andre radioaktive stoffer Havforskningsinstituttet måler hvert år.

– Nivåene av radioaktiv forurensning i marine organismer er generelt lave. Konsentrasjonene av cesium-137 i fisk overstiger sjelden 1 becquerel per kilo (Bq/kg) ferskvekt.

– Til sammenligning er EUs tiltaksgrense for Cs-137 på 600 Bq/kg. Vi antar at denne forurensningen ikke medfører helsefare for konsumenter av sjømat, sier Heldal.

Stort sett uendret

Figur som viser nivåene av Cs-137 både i Kattegat og Barentshavet i 2006. (Illustrasjon: Havforskningsinstituttet)
Figur som viser nivåene av Cs-137 både i Kattegat og Barentshavet i 2006. (Illustrasjon: Havforskningsinstituttet)

I de 10 siste årene har nivåene av radioaktiv forurensning i norske kyst- og havområder i hovedsak vært uendret, eller vist en svak nedadgående trend.

Nivåene av technetium-99 (Tc-99) har imidlertid vist en tydelig nedadgående trend.

Nivåene av technetium-99 økte kraftig på slutten av 1990- tallet og begynnelsen av 2000-tallet, men har gått ned etter at utslippene fra det britiske gjenvinningsanlegget i Sellafield ble redusert i 2004.

En rapport utgitt av Statens strålevern og Havforskningsinstituttet viser at nivåene av dette radioaktive stoffet i sjøvann, tang og hummer langs norskekysten fortsetter å synke.

Samler prøver

Rapporten som nylig er kommet ut presenterer data fra det nasjonale overvåkningsprogrammet for radioaktiv forurensning i norske kyst- og havområder (RAME).

Programmet har pågått siden 1999, koordineres av Statens strålevern, og Havforskningsinstituttet er en vesentlig bidragsyter både i forbindelse med prøveinnsamling og analyser.

Rapporten presenterer overvåkningsdata på radioaktiv forurensning (cesium-137, technetium-99, strontium-90, plutonium-239+240 og americium-241) i det marine miljø.

Referanse:

Gäfvert, Heldal m.fl.: Radioactivity in the Marine Environment 2007. Results from the Norwegian National Monitoring Programme (RAME). StrålevernRapport 2009:15.

Powered by Labrador CMS