Kort tid etter Tsjernobyl-ulykken i 1986 økte mengden av det radioaktive stoffet cesium-137 i Østersjøen kraftig. Fortsatt måles cesium-137 i sjøvann som renner ut herfra.
Cesium-137 (Cs-137) har en fysisk halveringstid på 30 år. Sammen med liten utveksling av sjøvann mellom Østersjøen og Kattegat er dette hovedårsakene til at nivået reduseres langsomt.
– I dag er konsentrasjonene av cesium-137 i Østersjøen på cirka 40 millibecquerel per liter (mBq/L).
– Dette er cirka 20 ganger høyere enn nivåene vi finner i Barentshavet, sier forsker Hilde Elise Heldal ved Havforskningsinstituttet.
Like etter Tsjernobyl-ulykken ble det målt 5000 mBq/L i deler av Østersjøen.
Ingen helsefare
Nivåene av radioaktiv forurensning i norske kyst- og havområder gir ingen grunn til bekymring, verken når det gjelder cesium-137 eller andre radioaktive stoffer Havforskningsinstituttet måler hvert år.
– Nivåene av radioaktiv forurensning i marine organismer er generelt lave. Konsentrasjonene av cesium-137 i fisk overstiger sjelden 1 becquerel per kilo (Bq/kg) ferskvekt.
– Til sammenligning er EUs tiltaksgrense for Cs-137 på 600 Bq/kg. Vi antar at denne forurensningen ikke medfører helsefare for konsumenter av sjømat, sier Heldal.
Stort sett uendret
I de 10 siste årene har nivåene av radioaktiv forurensning i norske kyst- og havområder i hovedsak vært uendret, eller vist en svak nedadgående trend.
Nivåene av technetium-99 (Tc-99) har imidlertid vist en tydelig nedadgående trend.
Nivåene av technetium-99 økte kraftig på slutten av 1990- tallet og begynnelsen av 2000-tallet, men har gått ned etter at utslippene fra det britiske gjenvinningsanlegget i Sellafield ble redusert i 2004.
En rapport utgitt av Statens strålevern og Havforskningsinstituttet viser at nivåene av dette radioaktive stoffet i sjøvann, tang og hummer langs norskekysten fortsetter å synke.
Samler prøver
Rapporten som nylig er kommet ut presenterer data fra det nasjonale overvåkningsprogrammet for radioaktiv forurensning i norske kyst- og havområder (RAME).
Programmet har pågått siden 1999, koordineres av Statens strålevern, og Havforskningsinstituttet er en vesentlig bidragsyter både i forbindelse med prøveinnsamling og analyser.
Rapporten presenterer overvåkningsdata på radioaktiv forurensning (cesium-137, technetium-99, strontium-90, plutonium-239+240 og americium-241) i det marine miljø.