Førstelektor Monica Viken ved BI disputerte 17. november 2011 for en juridisk doktorgrad ved Copenhagen Business School med avhandlingen ”Markedsundersøkelser som bevis i varemerke- og markedsføringsrett”.
Viken er førstelektor ved Institutt for regnskap, revisjon og jus ved Handelshøyskolen BI.
For noen år siden tok selskapet Firmakatalogen i bruk begrepet ”Gule Sider”. Selskapet tok dermed opp konkurransen med Findexas godt innarbeidede og varemerkeregistrerte ”Gule Sider”.
Det likte Findexa dårlig, og tok saken inn for retten. Saken endte til slutt i Høyesterett der Findexa fikk medhold i at Gule Sider var en merkevare som er beskyttet i norsk lov.
Markedsundersøkelser ble brukt som bevismateriale i denne rettssaken. Dét er blitt stadig vanligere.
Førstelektor Monica Viken ved Handelshøyskolen BI har i sin doktorgradsstudie i jus ved Copenhagen Business School analysert sentrale juridiske aspekter ved bruk av markedsundersøkelsen som bevismateriale i varemerke- og markedsføringsrett.
Viken har vært opptatt av å gi et helhetlig bilde av hvordan markedsundersøkelser brukes som bevis for oppfatninger og reaksjoner i markedet. Hun har sammenlignet rettspraksis i Norge, Sverige og Danmark.
Økning av saker
Viken påviser en økning i antall rettssaker som handler om varemerker og markedsføring. Dette er saker der reaksjoner og subjektive mentale reaksjoner i markedet (folks oppfatninger) kan spille en juridisk rolle.
Markedets oppfatning og forståelse av for eksempel en markedsføringskampanje vil være avgjørende for om en kampanje faller innenfor (eller utenfor) juridiske rammer.
Det aktuelle markedet kan analyseres rent juridisk. Men det er ikke alltid en godt voksen dommer så lett kan sette seg inn i rollen som forbruker når striden handler om blader som henvender seg til fjortis-jenter.
Markedsmekanismene kan også kartlegges gjennom en markedsundersøkelse som søker å måle faktiske reaksjoner og oppfatninger i markedet.
I perioden fra 2005 til 2010 har Viken identifisert 17 saker i lagmannsretten i Norge relatert til varemerkerett og 19 saker som omhandler markedsføringsrett, totalt 36 saker.
Markedsundersøkelser ble brukt som bevis i en tredjedel av disse sakene (7 saker i varemerkerett og 5 saker i markedsføringsrett).
Mangelfull kunnskap
Viken har analysert de aktuelle sakene for å se på hvordan avgjørelsesmyndighetene bruker markedsundersøkelsene i sin bevisvurdering. Ifølge Viken kommenterer norske domstoler markedsundersøkelsenes bevisverdi bare i liten grad.
– Analyser av praksis gir inntrykk av manglende kunnskap og bevissthet om de samfunnsvitenskapelige kriterier, fremholder BI-forskeren.
Dette vil få konsekvenser for vurderingen av markedsundersøkelser som bevis. Viken peker på to mulige feilvurderinger:
– På den ene side kan det ha medført at undersøkelser med svært lav pålitelighet og gyldighet likevel har blitt vektlagt.
– På den annen side kan det ha medført at kvalitativt gode undersøkelser som faktisk gjenspeiler virkeligheten, ikke har blitt vektlagt, sier Viken.
Annonse
Vikens analyser av praksis viser også at avgjørelsesmyndigheten i enkeltsaker ikke får fremlagt det nødvendig underliggende materiale som grunnlag for å vurdere undersøkelsens verdi.
Manglende kunnskap om sentrale undersøkelseskriterier kombinert med manglende dokumentasjon av undersøkelsen er en dårlig kombinasjon for å avdekke mulige feilkilder i undersøkelsen som fremlegges.
Må øke bevisstheten
Ifølge Viken må to forutsetninger på plass for å vurdere bevisverdien til markedsundersøkelser:
Avgjørelsesmyndighetene må ha den nødvendige kunnskap som for å kunne vurdere undersøkelsens kvalitative verdi.Og all relevant dokumentasjon må fremlegges som en del av bevisføringen.
– I motsatt fall får vi en høyst usikker vurdering av bevisverdien til markedsundersøkelser. Dommere og advokater må settes i stand til å gå markedsundersøkelsene etter i sømmene, påpeker Viken.
Hun tar til orde for å opprette en egen fagnemd for å bidra til å øke bevisstheten rundt bruk av markedsundersøkelser som bevis i retten. Nemden må ha medlemmer som både har juridisk kompetanse og innsikt i samfunnsvitenskapelig metode.
På dette området skiller Sverige seg fra Norge og Danmark ved at de har samlet sakkyndig ekspertise i forvaltningsdomstolene Patentbesvärsretten og Marknadsdomstolen.