Per Ciljan Skjelbred hadde 150 hele løp i landskampen mot Bulgaria, i høy fart. Av disse var 50 rene spurter. Det er spurtegenskapene som avgjør hvem som er god i fotball. (Foto: Scanpix, Terje Pedersen)

Spurterne skiller klinten fra hveten i toppfotballen

– Alle løper noenlunde like mye på fotballbanen. Det som skiller de beste fra de nest beste er hvor intenst du løper, sier idrettsforsker.

Vi så det senest i Norges siste landskamp hjemme mot Bulgaria. Norge vant og imponerte, men landslagssjef Per Mathias Høgmo trakk spesielt fram midtbanemotor Per Ciljan Skjelbred, som ifølge Høgmo løp ekstremt.

Ifølge VG viste løpsanalyser at Skjelbred hadde hele 150 løp i høy fart. Av disse var 50 rene spurter, og de øvrige 100 såkalte høyintensitetsløp.

Sprint og akselerasjon viktigere 

Ny forskning på dette feltet dokumenterer at landslagssjef Høgmo treffer spikeren på hodet.

- Fotballspillere i dag løper gjerne mellom 9 til 13 km i løpet av 90 minutter på banen. Det er noe de aller fleste klarer. Men det er evnen du har til å løpe kjempefort, for så å ta pause, og deretter gjenta, som er viktig. Det handler om å få til flest mulig av disse løpene, og det er her en fotballspiller bør være god, sier Terje Dalen, høgskolelektor i kroppsøving ved Høgskolen i Nord-Trøndelag.

- Derfor ser vi nå mer på høyintensitetsaktiviteten, hvor skillet mellom lagene er stor. Og her er akselerasjon og sprint viktige egenskaper, legger han til.

Sammen med Jørgen Ingebrigtsen, fysisk trener i Strømsgodset, har Dalen forsket på sprint- og akselerasjonsprofiler hos profesjonelle fotballag i kamp. Med i prosjektet var også fysiske trenere fra fotballklubbene Liverpool, Rosenborg og Ranheim.

Studien slår fast at gapet mellom norske tippeligaspillere og spillere i høyere rangerte ligaer øker når det gjelder fysiske prestasjoner i kamp.

- Norske tippeligaspillere gjennomfører betydelig færre fartsøkninger, eller akselerasjoner. De gjør også færre, men lengre sprinter enn det som tidligere er rapportert fra høyere rangerte ligaer, sier Dalen.

Den nederlandske fotballspilleren Arjen Robben satte uoffsiell verdensrekord i spurt med ball da Nederland slo Spania i VM i sommer. Han løp i 37 kilometer i timen, det høyeste FIFA har registrert på sine målinger. (Foto: Scanpix/Reuters)

- Vi springer like langt totalt sett, men hver sprint i Norge er lengre. I andre ligaer har fotballspillerne flere sprinter, men de sprinter kortere.

Målte hver RBK-spiller 

Forskerne valgte seg ut ett norsk tippeligalag til å undersøke sprint- og akselerasjonsprofiler på tvers av spillerposisjoner.

Valget falt på Rosenborg Ballklub.

- En grunn til det var at de har et automatisk trackingsystem installert på Lerkendal. Et såkalt ZXY-system, som kartlegger detaljerte spillerbevegelser og hastigheter i kamp basert på radiobølgeteknologi, forteller Dalen.

Gjennom systemet kan de hente nøyaktige data på hver eneste RBK-spiller gjennom hele 2009-sesongen. Denne sesongen vant RBK Tippeligaen og deltok i kvalifisering til UEFA Europa League.

- Før så vi mest på totaldistansen når vi skulle se på hva som skilte gode og dårlige lag. Det går vi mer bort fra nå, siden forskjellene er små, forteller Dalen.

Posisjoner gir ulik profil

Terje Dalen, høgskolelektor i kroppsøving ved Høgskolen i Nord-Trøndelag. (Foto: HiNT)

Datamaterialet viser at RBK-spillerne løp 11 230 meter i snitt på 90 minutter gjennom sesongen. De hadde i snitt 90 akselerasjoner og 17 sprinter. Det vil si et løp med toppfart over 25 kilometer i timen.

Tallenes tale viser samtidig helt ulike profiler ut fra spillernes posisjoner på banen, eksempelvis mellom en midtbanespiller og en som er midtstopper.

- Dette bekrefter bare det vi vet, men som det samtidig er viktig å få dokumentert og ikke minst ta hensyn til i den fysiske treninga, sier Dalen.

- Du må vite hvilke krav som stilles i en kamp for å kunne overbelaste på trening. Det er derfor viktig å legge opp treninga etter dette. Det er stor forskjell i spillernes posisjoner, og følgelig viktig å individualisere den fysiske treninga for hver enkelt spiller.

Advarer mot fysiske fellestreninger

Forskeren mener funnene kan være verdifulle for trenere i prosessen med å tilrettelegge for posisjonsspesifikke treningsprogrammer. Dette vil ifølge forskeren minske gapet i fysisk kampprestasjon mellom profesjonelle spillere i ulikt rangerte ligaer.

- Trenere bør være varsomme med å legge opp til fysiske fellestreninger, siden det er viktig at hver enkelt spiller får overbelastning. Dette vil forbedre den enkelte ut fra sin posisjon og rolle på banen, sier Dalen

Hva ville du gjort om du var fysisk trener i en fotballklubb?

- Da ville jeg nok hatt et veldig fokus på hva som skjer på hver enkelt trening og se om disse aktivitetene gir god nok overbelastning med bruk av ball og spill. Hvis det viser seg at viktige fysiske faktorer ikke gir overbelastning nok på trening med ball, bør du vurdere om det skal settes inn individuell fysisk trening.

- Målet må være å få mest mulig ut av den fysiske treningen gjennom ulik fotballaktivitet. Spillaktiviteten inneholder såpass mange flere dimensjoner som er viktig for fotball, og med god planlegging tror jeg du vil kunne få trent veldig mange fysiske faktorer gjennom slik type trening, sier Dalen.

Referanse:

J. Ingebrigtsen, mfl: Acceleration and sprint profiles of a professional elite football team in match playEuropean Journal of Sport Science. Jul 8:1-10, 2014

Saken er produsert og finansiert av Høgskolen i Nord-Trøndelag - Les mer

Powered by Labrador CMS