Hver vinter nyter blåmeis, kjøttmeis og løvmeis på Heimdal solsikkefrø som Olav Hogstad legger ut til dem. Men professoren ved institutt for Zoologi ved NTNU har litt andre motiver enn de fleste andre som mater fuglene. Han lokker dem i ei felle for å ta livet av dem.

Ser etter tungmetaller

Hogstad fanger fugler for å undersøke om tungmetallene kadmium, kobber og sink hoper seg opp i de meisefuglene som fast holder til rundt avfallsforbrenningsanlegget til Trondheim Energiverk. Det finner han ut ved å undersøke leveren til fuglene.

Dersom konsentrasjonen av disse stoffene øker mye i småfuglene, er det god grunn til å være på vakt for oss mennesker også.

Naturlige variasjoner

Undersøkelsene har Hogstad drevet med i snart ti år.

- Så langt har jeg ikke funnet annet enn naturlige variasjoner i mengden av tungmetallene i fuglene. Men jeg har bare undersøkt dem for kadmium, kobber og sink - ikke andre stoffer, understreker han. Olav Hogstad valgte ut disse tre stoffene fordi de er me

Fortsetter undersøkelsene

Professoren kommer til å forsette med sine årlige undersøkelser av spurvefugler ved forbrenningsanlegget på Heimdal.

- Hvis det skjer noe med rensingen på anlegget, vil vi ha svært god dokumentasjon på det når vi har fulgt fuglelivet i området over så lang tid, sier han.

Fuglene som må bøte med livet, havner i Vitenskapsmuseets samling etter at de også er blitt brukt til annen forskning.

Fakta:

• Tungmetallene kadmium, kobber og sink finnes i lave konsentrasjoner i naturen.
  I høyere konsentrasjoner regnes disse tungmetallene som miljøgifter fordi de på lang sikt kan være farlige for menneskene og naturen.
• Kadmium finnes i kunstgjødsel og tilføres naturen ved forbrenning av søppel som batterier og PVC-plast. Kobber inngår i produkter som bronse, messing, elektroniske ledninger, takrenner, rør og rørdeler, treimpregneringsmidler, sopp- og innsektsmidler, maling og beis.
  Sink brukes ved galvanisering av stål, i messing, i batterier og som fargestoff i maling.
• Strengere miljøkrav har ført til at antallet forbrenningsanlegg for avfall har gått kraftig ned.
  I 1989 fantes 48 forbrenningsanlegg i Norge.
  I 1999 var det 17 anlegg igjen.
  I denne perioden har det også blitt mindre utslipp av farlige stoffer fra forbrenningsanleggene.
  (Kilde: Statens forurensningstilsyn www.sft.no)