Oljetype avgjør skadevirkning

Oljer kan være veldig forskjellige, og resultatene av utslipp kan også være veldig ulike.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Oljesøl kan skade både økosystemer, kystlinjer og næringslivet langs kysten. (Foto: Shutterstock)
Oljesøl kan skade både økosystemer, kystlinjer og næringslivet langs kysten. (Foto: Shutterstock)

Toxprof og ERA-Net

Toxprofs prosjektkoordinator er forskningsleder Kevin Thomas ved NIVA, som også leder en av arbeidspakkene i prosjektet. Professor Ketil Hylland ved Universitetet i Oslo leder to andre arbeidspakker.
 

Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd, det franske forskningsrådet ANR og departementer i Storbritannia og Spania. De deltakende forskningsinstitusjonene er NIVA og Universitetet i Oslo samt ISM-instituttet ved Université Bordeaux 1 i Frankrike, CSIC i Spania,Ifremer i Frankrike, Cefas i Storbritannia og IEO i Spania.

Resultatene fra Toxprof og Ramocs vil blant annet bli brukt av Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) og OSPAR-kommisjonen, som er et forum hvor EU og 15 vesteuropeiske nasjoner samarbeider om å beskytte ressursene i Nordøst-Atlanteren.

Det er igangsatt en rekke ERA-Net, hvor nasjonale forskningsprogrammer i fellesskap skal identifisere samarbeidsområder for felles utlysninger av forskningsmidler. Norge har hittil deltatt i til sammen 47 ERA-Net, og ved årsskiftet 2009-2010 deltok Norge i 31 aktive ERA-Net.

– Det skjedde for eksempel et utslipp av olje fra Gullfaks-feltet utenfor Shetland tidlig på 1990-tallet, men utslippet hadde beskjedne skadevirkninger fordi oljen var svært lett og det var storm i området. Resultatet var at oljen ble finfordelt og fort fortynnet i et åpent havområde, sier Kevin Thomas.

Han er koordinator for prosjektet Toxprof, med fokus på å redusere faren for forurensning av havet og utvikle bedre metoder for overvåking og respons når ulykken er et faktum.

– I den andre enden av skalaen skjedde det et utslipp av tung olje i en trang fjord langs kysten av Wales på 1990-tallet, og det utslippet fikk svært store skadevirkninger. Konsekvensene av et utslipp er altså avhengig av både stoffet som slippes ut og miljøet det havner i, forklarer Thomas.

Oljeutvlaget

Forskerne har undersøkt giftvirkningene av et utvalg av de viktigste oljene som fraktes langs de europeiske kystene, nærmere bestemt oljetypene Russian Export Blend, Arabian Light, en vanlig tungolje, samt oljene fra Ekofisk og fra Dalia-feltet.

I tillegg har forskerne undersøkt dieselolje og plastråstoffet styren. Kartleggingen viser at de sju forurensningstypene har vidt forskjellige virkninger på livet i havet.

– Vi har undersøkt giftvirkningen av disse stoffene ved å utsette fisk, skjell, krepsdyr og alger for ulike konsentrasjoner av dem i laboratoriet, og da viser det seg blant annet at Arabian Light og Ekofisk-oljen har den største giftvirkningen på krepsdyr.

– Fisk, samt mikro- og makroalger, er derimot mest sårbare for styren, som til gjengjeld har forholdsvis mindre giftvirkninger på skalldyr. Dette illustrerer at ulike typer utslipp må overvåkes med ulike typer verktøy, understreker Thomas.

Aromatiske oljer er verst

Blåskjell er en biomarkør som kan brukes til å undersøke virkningene av et oljeutslipp. (Foto: NIVA)
Blåskjell er en biomarkør som kan brukes til å undersøke virkningene av et oljeutslipp. (Foto: NIVA)

Det neste skrittet blir å forstå hvorfor ulike utslipp har så ulike virkninger, forteller Thomas.

Oljer er veldig sammensatte væsker som kan inneholde flere titusener ulike stoffer, og et giftig stoff som finnes i én type olje kan være helt fraværende i en annen type.

– De fleste giftvirkningene i råoljen kommer fra de aromatiske delene i oljen, og dette kan variere mye mellom ulike oljer. Oljen fra Ekofisk inneholder for eksempel bare rundt 20 prosent aromatiske stoffer, mens andre oljer kan ha et vesentlig høyere innhold, tilføyer Thomas.

Aromatiske stoffer har i parentes bemerket fått navnet sitt fordi de ofte har sterk lukt, og kjemisk sett er de kjennetegnet ved at molekylene inneholder minst én ringstruktur.

Det enkleste aromatiske molekylet er benzen, som består av seks karbonatomer i en ring med seks tilknyttede hydrogenatomer.

Den andre hovedbestanddelen i oljen er de såkalte alifatiske forbindelsene, som inneholder kjeder av karbonatomer og altså er mindre giftige.

Powered by Labrador CMS