Fra sviende problem til ressurs

Norske fjorder fulle av maneter har skremt flere fra svalende sommerbad. Samtidig kan maneter være en ressurs innen helsekost, farmasi og fiskefôr.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Kronemaneten Periphylla periphylla. (Foto: Stein Kaartvedt, UiO)
Kronemaneten Periphylla periphylla. (Foto: Stein Kaartvedt, UiO)

– En del steder i verden, blant annet i Asia, har vi allerede sett at manetoppblomstring og manetinvasjoner har hatt alvorlige konsekvenser både for miljø, fiskerier og samfunnsøkonomi, sier forsker Anders Jelmert.

I fjerne Østen har tettheten av maneter vært så stor at det har stoppet kjølevannsinntaket for motorene og skapt problemer for båttrafikken.

I 2007 mistet Nord-Irlands største oppdrettsanlegg tilnærmet all fisk som følge av en manetinvasjon.

Vi har hatt lokale oppblomstringer i en del norske fjorder. Noen av disse er viktige gyte- og oppvekstområder for kysttorsk.

Storspisende maneter

– Hva slags mekanismer som styrer oppblomstring av maneter og hva slags effekter de har, vet vi alt for lite om. Siden maneter kan spise både fiskeegg, -larver og zooplanktonet som fiskelarvene skal leve av, kan storspisende maneter langs kysten ha innvirkning på flere fiskeslag, sier forskeren.

I enkelte fjorder ser kronemaneten Periphylla periphylla ut til å ha utkonkurrert planktonspisende fisk som brisling og sild.

Når disse bestandene går tilbake mister fiskespisende arter sitt næringsgrunnlag, og det ser ut som maneten kan bidra til å redusere kompleksiteten i næringsnettet og økosystemet.

Skattet ressurs

Men manetene har også flere mulige anvendelsesområder. For å lære mer om disse er Jelmert nå i gang med et prosjekt som ser på utbredelse og volum, muligheter for kommersiell utnyttelse og mulige fangstmetoder for maneter i Trondheimsfjorden.

– I Østen er maneten en skattet ressurs. Maneter nytes som helsemat og skal som ”folkemedisin” etter sigende kunne redusere blodtrykk, beskytte mot hjertelidelser, øke lungefunksjonen og redusere risiko for kreft, sier forskeren.

Anders Jelmert leter etter fisk blant ett tonn maneter. (Foto: Havforskninsgsinstituttet)
Anders Jelmert leter etter fisk blant ett tonn maneter. (Foto: Havforskninsgsinstituttet)

Selv om manetene langs norskekysten trolig har størst kommersielt potensial som eksportvare, mener Jelmert det også kan ha flere anvendelsesområder her hjemme.

– Særlig gjelder dette som råvarekilde for farmasøytisk industri og som mulig ”functional food” i markeder som etterspør spesialtilpasset mat. Hvis det kan utvikles høstningsteknologi som er effektiv nok, kan en også vurdere andre anvendelser i andre deler av verden, for eksempel som fôr til oppdrett av reker.

Av de fem prosentene av maneten som ikke er vann, er det mellom 1 og 2 prosent som er ernæringsmessig interessant. Det er relativt mye av proteinfiberen kollagen i manetene. Dette er en ettertraktet råstoff for kosmetikkindustrien.

Effektivisere fangst

Men om man skal klare å anvende maneter som ressurs, må det effektive høstingsmetoder på plass.

– Skal en høste maneter som fôr- eller kollagenråstoff, må kan det være aktuelt å fjerne så mye som mulig av vannet om bord for å få tilstrekkelig mengde råstoff per tur. Videre bearbeiding og foredling kan så skje på land.

– En høsting av maneter som konsumprodukt må i første omgang føres til land hele, fordi produksjonsprosessen tar noe tid. Dette produktet er imidlertid såpass mye bedre betalt at dette kan være regningssvarende, sier Jelmert.

Powered by Labrador CMS