Vi kjenner beveren kanskje best som elvebreddens tømmerhoggere og dambyggere. Men visste du at den var blant de første innvandrerne etter istida i Norge for omkring 10 000 år siden? Den er også vår største gnager og kan bli opp til 25 kilo. Nå viser ny forskning at den er mer på land enn på vann.  (Foto: Høgskolen i Sørøst-Norge)
Vi kjenner beveren kanskje best som elvebreddens tømmerhoggere og dambyggere. Men visste du at den var blant de første innvandrerne etter istida i Norge for omkring 10 000 år siden? Den er også vår største gnager og kan bli opp til 25 kilo. Nå viser ny forskning at den er mer på land enn på vann. (Foto: Høgskolen i Sørøst-Norge)

Hva driver egentlig bevere med?

Nå vet forskerne mer om hvordan beveren går, står, spiser, svømmer, sover og steller seg.

Publisert

Om doktoravhandlingen:

Patricia Maria Graf ved Fakultet for teknologi, naturvitenskap og maritime fag disputerte 24. februar på HSN, campus Bø og forsvarte sin doktorgradsavhandling;

“Observing animal behaviour and movement patterns remotely: A case study using bio-logging technology on free-ranging Eurasian beavers (Castor fiber)”

Doktorgradsarbeidet har foregått på institutt for natur, helse og miljø, HSN

Veiledere har vært

  • Professor Frank Rosell, HSN
  • Professor Klaus Hackländer, University of Natural Resources and Life Sciences, Vienna, AT
  • Professor Rory Wilson, Swansea University, UK

Patricia Maria Graf disputerte 24. februar med en avhandling om sporing av bever. Doktorgraden ble avlagt på HSNs doktorgradsprogram i økologi.

 

For få år siden brukte forskere radiomerking for å spore adferden til dyra. Da satt forskerne ute i skogen med antenne for å følge bevegelsene deres.

I dag har vi mye bedre metoder for å studere ville dyr. Nå har forskere ved Høgskolen i Sørøst-Norge sett på hvordan beveren oppfører seg både på land og i vann.

Det viser seg at det lille dyret med den flate halen dykker mindre enn det forskerne tidligere har trodd.

Beveren bruker nemlig mindre enn tre prosent av tiden sin på å dykke, de er i gjennomsnitt under vann i cirka 30 sekunder og de dykker som oftest i vann som ikke er mer enn én meter grunt.

– Dette var veldig overraskende, forteller stipendiat Patricia M. Graf ved Høgskolen i Sørøst-Norge.

Beveren er en av våre største gnagere og kan bli opp til 25 kilo. (Foto: Høgskolen i Sørøst-Norge)
Beveren er en av våre største gnagere og kan bli opp til 25 kilo. (Foto: Høgskolen i Sørøst-Norge)

Vokter eget territorium og beiter

Graf har i sitt doktorgradsarbeid undersøkt aktiviteten, adferden og bevegelsesmønsteret til 33 frittlevende eurasiatiske bevere i Sørøst-Norge. 19 hanner og 14 hunner.

Hun brukte noe som kalles tri-aksial akselerometre og GPS-systemer, som er en del av den nye metoden for å studere ville dyr.

– Vi er først ute med å bruke akselerometer data til å studere beverens atferd, og ved å bruke denne metoden har vi vært i stand til å identifisere syv forskjellige atferdstyper hos beveren; stående, gåing, svømming, fôring, pelsstell, dykking og søvn, forteller Graf.

Fanging og merking kan være stressende for beveren og derfor ble endringer i aktivitet og bevegelsesmønstre undersøkt en uke etter merkingen. Akselerometre settes på beverens rygg og Graf og kollegaene hennes kunne ikke finne noen endringer i bevegelsesmønstrene etter merking.

Lite under vann

Men de mest oppsiktsvekkende funnene i doktorgraden handlet allikevel dykkingen.

– Beverne dykket bare 2,8 prosent av sin aktive tid, og de fleste dykkene var korte på grunt vann. De fleste dykkene tok dem under 30 sekunder og oftest bare inntil en meters dybde, forteller Graf.

Men de aller lengste dykkene Graf fant varte i nærmere syv minutter.

Tidligere forskning har vist at bever er en av svært få monogame pattedyr og lever sammen med maken sin hele livet. Den legger ned mye arbeid og ressurser i å finne territoriet sitt og bygge opp et hjem.

Derfor blir det også veldig viktig å markere grensene for «eiendommen». Og det gjør beveren ved å sparke opp jordhauger rundt territoriet sitt som den markerer på.

Å forstå dyrs atferd er en fundamental del av biologien og har blitt revolusjonert av oppfinnelsen sporing, som kan brukes til å studere ville dyr i deres naturlige omgivelser. Her tar forskerne i bruk både GPS og adferds loggere for å spore beveren. (Foto: Høgskolen i Sørøst-Norge)
Å forstå dyrs atferd er en fundamental del av biologien og har blitt revolusjonert av oppfinnelsen sporing, som kan brukes til å studere ville dyr i deres naturlige omgivelser. Her tar forskerne i bruk både GPS og adferds loggere for å spore beveren. (Foto: Høgskolen i Sørøst-Norge)

Vet mer om beveren

Professor Frank Rosell er en av de fremste beverforskere i Europa og disputerte med en doktorgrad om beveren i 2002. Han har vært Graf sin veileder og synes at forskning hennes har gjort store fremskritt for beverforskningen. 

– Denne avhandlingen understreker viktigheten av akselerometre og GPS-systemer for å kartlegge beveren om natten, evaluerer merkingsmetoden og skaffe oss detaljert innsikt i beverbevegelsesmønstre og dykkeytelse, sier professor Rosell.

– Den forsterker også forskingsfeltet ved å innføre ett nytt verktøy for analyse av adferdsdata.

Referanse:

Patricia M. Graf: Observing animal behaviour and movement patterns remotely: A case study using bio-logging technology on free-ranging Eurasian beavers. 2017. Doktorgradsavhandling ved Høgskolen i Sørøst-Norge. Graf disputerte 24. februar på HSN.