Med nye DNA-tester vil tuberkulose kunne bli påvist så raskt at pasienten ikke rekker å smitte andre. Det kan bli en viktig nøkkel til effektiv kontroll med sykdommen.
I Norge regner en med at så mye som 1/3 av befolkningen bærer smitte for tuberkulose. Men det er bare under ti prosent av disse som noen gang i livet vil utvikle faktisk sykdom og derved bli smittebærende. Det er behov for å teste mer enn 100 000 personer årlig. For å sammenligne kan nevnes at en i England regner at så mange som 500.000 kan være i aktiv smittefase av sykdommen uten å vite det selv.
Mycobacterium tuberculosis forårsaker lungesykdommen tuberkulose. Bakterien kan også angripe skjellettet, lymfesystemet, hjernen og nyrene.
Økt innvandring, mer reising mellom områder med tuberkulose og Nord-Europa øker risikoen for at lungesykdommen sprer seg. I Øst-Europa, tidligere Sovjetunionen, Afrika, deler av Asia og Sør-Amerika er tuberkulose utbredt. Beregninger viser at en tredel av verdens befolkning har en latent form for tuberkulose. Inntil 10 prosent av de som er smittet vil utvikle sykdommen i løpet av livet. Mer enn 70.000 mennesker dør av sykdommen i Europa hvert år, på verdensbasis dør rundt to millioner mennesker årlig.
Med dagens diagnostiseringsmetoder regner norske helsemyndigheter med at en gjennomsnitts tuberkulosesmittet rekker å smitte 20 andre før sykdommen blir avslørt, og pasienten isolert og behandlet.
Det norske bioteknologifirmaet Genpoint prøver nå ut nye, effektive DNA-tester ved Ullevål universitetssykehus. Kortere diagnosetid vil bety færre smittede.
Dagens manuelle testmetoder tar minst en uke, og bakteriene kan måtte dyrkes i inntil åtte uker før det kan stilles en eksakt diagnose. Det er en omfattende prosess både for pasienten og for laboratoriene som utfører testene.
Dertil kommer at prøvene ofte må tas flere ganger over en periode på opptil seks måneder før en sikkert kan si hva slags tuberkulosebakterier vi har med å gjøre med.
På minutter
Genpoints automatiserte DNA-metodikk forenkler diagnostiseringen og fører til at testresulatene i beste fall kan foreligge på få minutter, i verste fall på få timer. Dermed kan helsepersonell teste langt større grupper, og få langt bedre og mer effektiv kontroll med sykdommen og spredningen av den.
Testmetodene er godkjent i den forstand at Genpoint er i ferd med å tilfredsstille de kravene til dokumentasjon som stilles ved sykehuslaboratoriene. Testen er blant annet finansiert med midler fra Norges forskningsråds bioteknologiprogram FUGE.
Langt flere, langt billigere
- Vi regner med å være gjennom dokumentasjonsperioden sent i høst, og at testene i beste fall kan være i ordinær bruk fra sent i høst eller tidlig neste år, opplyser administrerende direktør i Genpoint, Geir Gogstad.
De nye testmetodene vil bety en enormt stor forskjell fra eksisterende tester.
-Langt flere kan testes til en langt billigere penge enn i dag, uten å øke bemanningen i helsesektoren, sier Gogstad.
Magnetiske kuler
Genpoint har patent på å benytte magnetiske kuler til å isolere bakteriene.
Kulene trekker til seg bakteriene, som deretter løses opp slik at bakterienes DNA lekker ut og fanges opp av de samme kulene. Ved videre analyse av DNAet kan man identifisere hvilke bakterier som er tilstede. At både celler og DNA fanges på den samme kuleoverflaten, gjør det vesentlig enklere å automatisere prosessene.
Genpoint opererer i et globalt marked med sine produkter. Det oppdages stadig nye stammer av tuberkulosebakterier, eller såkalte mycobakterier, som er tuberkulosedannende. Mange av dem er resistente mot antibiotika.
Derfor er arbeidet med å finne mer effektive og hurtige metoder for å påvise sykdommen viktigere enn noen gang, selv om sykdommen har vært holdt nede i Nord-Europa de siste 40 årene.
Knekke sykehussmitte
I neste runde regner Genpoint med å videreutvikle sine tester til også å omfatte multiresistente stafylokokker. Disse er et kjent problem i sykehusmiljøer verden over. Nå gjør de seg også gjeldende utenfor sykehusene.
Annonse
Rask diagnose og behandling er enda viktigere i forhold til slikes såkalte sykehusbakterier, enn det er i tilfelle tuberkulose.
