Avansert visualiseringssenter venter forskerne

De siste ti årene har det skjedd en revolusjon innen mikroskopi, og den nasjonale FUGE-plattformen "Molecular Imaging Center" ved Universitetet i Bergen kan tilby noe av det beste verktøyet.

Publisert

Som et viktig ledd i den nasjonale satsingen på funksjonell genomforskning (FUGE), ble det i 2002 bevilget penger til 11 teknologiplattformer. De skal være nasjonale tekniske servicesentre som kan bidra med spisskompetanse og hjelp innen den aktuelle teknologien.

Det store løftet knyttet til FUGE skal styrke forskningen innen basalbiologisk-, medisinsk- og marin forskning, og i følge Regjeringen forhåpentligvis også øke innovasjon og næringsutvikling.

"Fra venstre Jaakko Saraste, Anna Aragay, Hege Avsnes Dale og Endy Spriet."
"Fra venstre Jaakko Saraste, Anna Aragay, Hege Avsnes Dale og Endy Spriet."

Fire av plattformene er lokalisert i Bergen, og nylig åpnet dørene til Molecular Imaging Center (MIC), som holder til i sjette etasje i BB-Bygget. Det avanserte utstyret, som har kostet i overkant av ti millioner kroner, vil ha stor betydning for forskere innen ulike fagfelt som celle- og utviklingsbiologi, neurobiologi og kreftforskning.

Regnbuerevolusjon

- Det har vært en lang prosess å få utstyret på plass. Vi har vurdert alle muligheter nøye og har etter alt å dømme funnet frem til de beste løsningene, mener førsteamanuensis ved Institutt for biomedisin, Anna Aragay, som leder MIC.

I alt er ni personer knyttet til senteret. Foruten å arrangere faglige kurs og møter for brukere over hele landet, driver de egen forskning for å utvikle og utnytte plattformteknologien som omfatter konfokal mikroskopi, real-time imaging, laser mikrodisseksjon, automatisert in situ-hybridisering og elektronmikroskopi (SEM, TEM).

En underavdeling av senteret finnes ved NTNU i Trondheim der de har spesialkompetanse på magnetisk resonans imaging (MRI).

"Fordelen med konfokal mikroskopi at man har mulighet til optisk snitting av cellen, og til å visualisere strukturer og prosesser i levende celler både tredimensjonalt og i tid."
"Fordelen med konfokal mikroskopi at man har mulighet til optisk snitting av cellen, og til å visualisere strukturer og prosesser i levende celler både tredimensjonalt og i tid."

- Det har vært en enorm utvikling innen mikroskopi de siste ti årene. Tidsskriftet Nature har kalt den en “regnbuerevolusjon”, noe som blant annet henspiller på teknikker hvor fluoriserende proteiner brukes til å visualisere prosesser i levende celler, forteller professor Jaakko Saraste ved MIC.

Den store fordelen med konfokal mikroskopi er at man har mulighet til optisk snitting av cellen, og til å visualisere strukturer og prosesser i levende celler både tredimensjonalt og i tid.

Anna Aragays forskergruppe studerer mekanismer som fører signaler fra celleoverflaten til forskjellige målområder inne i cellene, mens Sarastes gruppe arbeider med membrantransport.

Lynkjappe prosesser

Nå ønsker de andre forskere velkommen. På senteret står det tekniske personalet klar til å lære opp og veilede forskere eller forskergrupper som besøker senteret. Timeleien er symbolsk.

- Forskere som kommer utenbys fra innlosjeres gjerne i toppetasjen i BB-bygget. Et skikkelig penthouse, smiler avdelingsingeniør Hege Avsnes Dale, som sammen med sin kollega Endy Spriet tar oss med på en rundtur i senteret.

Foruten toppmodeller innen elektronmikroskoper og konfokalmikroskoper, har de Norges eneste spinning disk konfokal-mikroskop.

- Denne tar over 300 bilder i sekundet, så her kan man se prosessene i real-time, forteller Spriet som har bakgrunn fra zoologi og Sars-senteret.

Både hun og Dale, som har hovedfag i mikrobiologi, er veldig fascinert av visualiseringsmulighetene.

- Det er enormt mye dynamikk inni en celle og mange av prosessene skjer lynkjapt. Med spinning-disken er dette faktisk mulig å visualisere, sier Dale, som mener dette har gitt en ny dimensjon til biologien.

På MIC er det flere arbeidsstasjoner hvor forskerne kan bearbeide og analysere bildene de har tatt. Både Dale og Spriet presiserer nemlig at det er forskerne selv som skal gjøre jobben.

- Dette kan ikke bli rutinearbeid hvor prøvene overlates til oss for at vi skal ta bildene. Det er svært viktig at forskerne selv er med på denne prosessen, slik at utstyret blir best mulig utnyttet i forhold til hvert prosjekt. Etter at de har fått opplæring, kan de booke seg inn på instrumentene via nettet når som helst, sier de.