Livet etter mediekrisen

Det beste av dagens journalistikk vil overleve. Det krever nye forretningsmodeller. Kvalifisert journalistikk blir ikke gratis, hevder BI-forsker Jo Bech-Karlsen i fersk analyse av mediene.

Publisert

Nesten daglig melder mediene om nedbemanning og kutt i mediehusene. Norske mediebedrifter har vedtatt kutt og nedskjæringer for svimlende tre milliarder kroner.

På overflaten snakkes det om mediekrise i kjølvannet av finanskrisen; mediehusene nedbemannes, redaksjonene tappes for ressurser, aviser nedlegges og andre kutter ut søndagsutgaver og bilag, og nylig ble tradisjonsrike Aften redusert til tredagersavis.

Finanskrisen har ikke skylden alene. Dagens mediekrise opptrer samtidig med langt mer dyptgripende endringer i mediene selv, som berører både publikum og journalister sterkt, mener forskeren.

Da snakker vi ikke om krise, men om helt nødvendige omstillinger. Det er derfor det ser så dramatisk ut i mediebransjen nå om dagen; alt skjer på en gang.

Vil journalistikken overleve?

- Mediene endrer seg i svimlende tempo, og ingen vet helt hvor det bærer hen, fremholder førsteamanuensis Jo Bech-Karlsen ved Handelshøyskolen BI.

Han har gjennomført en analyse av den norske mediebransjen som er presentert i siste utgave av tidsskriftet Materialisten.

Det er mange som lurer på om papiravisene vil overleve. Bech-Karlsen mener spørsmålet må stilles mer grunnleggende: Vil journalistikken overleve? Og hva er egentlig drivkreftene bak disse dyptgripende endringene?

Starten på endringene

Endringene i mediene og mediebruken begynte mange år før finanskrisen og har krevd betydelig omorganisering og nedbemanning i mediebransjen. Ifølge Bech-Karlsen må vi tilbake til 2002-2003 for å forstå det som skjer i dag.

Papiret har gjennom de siste årene tapt terreng i forhold til nettet, og det har skjedd i akselererende fart.

Internettet har tvunget fram helt nye organisasjons- og arbeidsformer i mediebedriftene. Tidligere atskilte medier har smeltet sammen i mediehus.

BI-forsker Jo Bech-Karlsen følger utviklingen i mediehusene.
BI-forsker Jo Bech-Karlsen følger utviklingen i mediehusene.

- Det er altså teknologiske og strukturelle, ikke først og fremst finansielle, årsaker til de raske omstillingene i mediebransjen, konstaterer medieforskeren.

Det var først på slutten av 2007 og på nyåret 2008 ekspertene begynte å lukte at en global finanskrise var på gang. I Norge ble den tydelig for folk flest først sommeren og høsten 2008.

Norske medieledere benyttet finanskrisen til å forsterke de grep de allerede var i ferd med å ta, ifølge Bech-Karlsen. Omstillingen og nedskjæringen skjøt fart.

Markedslogikk i media

Det særegne i medieøkonomien er at de fleste mediehus har operert i to
markeder samtidig.

  1. Det ene markedet består av publikum som etterspør medienes tjenester (journalistikk og annet).
  2. Det andre er et annonsemarked der bedriftene etterspør effektive reklamekanaler ut sine målgrupper.

Sett fra medienes synspunkt utgjør disse markedene et integrert hele.

Det er denne barske markedslogikken vi nå ser utspille seg, spesielt brutalt i mange av de store papiravisene. Hovedtendensen er at markedene flytter etter publikum over på nettet, påpeker medieeksperten.

For å møte denne utviklingen, må mediene ifølge Bech-Karlsen satse på å utvikle kompetanse og innhold.

Selv i disse nedbemanningstider betyr det faktisk å investere i sine medarbeidere. Det er journalistene og redaksjonene som skaper det produktet som begge markedene etterspør.

- Er ikke det redaksjonelle produktet på høyden, svikter begge. Det kan bli mange mediers endelikt, og først vil det ramme papiravisene.

Masseavisens død

Medieøkonomen Robert G. Picard fra handelshøyskolen i Jönköping deler mediebrukerne inn i fire deler:

  • En firedel er tunge brukere av nyheter og informasjon
  • To firedeler er gjennomsnittlige brukere
  • Den siste firedelen interesserer seg lite for nyheter og journalistikk

Hovedproblemet er ifølge Jo Bech-Karlsen at forbruket faller drastisk i den store gjennomsnittsgruppen. Dermed fjernes grunnlaget for det massemarkedet for journalistikk som ble skapt gjennom det forrige århundret.

Forretningsmulighetene for betalt journalistikk forflyttes til den spesielt interesserte firedelen, som vil stille høye kvalitetskrav.

Den store gjennomsnittsgruppen vil forvente gratis nyheter både på nett, papir, kringkasting og mobil.

Det kan påskynde den nisjesatsingen vi allerede ser tendenser til; mediene henvender seg til spesielt interesserte grupper om begrensede emner og temaer.

- Det kan bety – også i Norge – at stadig flere papiraviser må nøye seg med betydelig færre lesere og færre utgivelsesdager, fremholder Bech-Karlsen.

Selv en tradisjonell masseavis som VG må ifølge medieforskeren forholde seg til denne utviklingen. For å overleve, må mediene levere bedre og annerledes journalistikk enn sine konkurrenter.

Journalistikken er død – leve journalistikken

Så – vil journalistikken overleve jordskjelvet?

- Nei, mener Jo Bech-Karlsen, - journalistikken vil ikke overleve i den form vi kjenner i dag.

Journalistikken vil derimot forandre seg og bli åpnere, mer dialogisk, enda mer personlig og mindre profesjonsstyrt. Den vil ifølge Bech-Karlsen bli mer allestedsnærværende og i en viss forstand mer lokal (men også mer global).

Den nye journalistikken vil stille store krav til nye former for medieetikk og kildekritikk, og redaktørrollen vil stilles alvorlig på prøve.

Jo Bech-Karlsen er ikke i tvil om at det beste av den journalistikken vi kjenner, kan komme til å overleve og finne sin plass i det nye medielandskapet: Gravejournalistikken, den gode reportasjen, den innsiktsfulle kommentaren.

Da er det helt avgjørende å finne nye forretningsmodeller som kan betale for kvalitetsjournalistikken, enten det dreier seg om å sende kvalifiserte reportere ut i verden eller sette dyktige journalister til å grave opp misforhold av samfunnsmessig betydning.

- Kvalifisert journalistikk vil aldri bli gratis, poengterer Jo Bech-Karlsen.

Referanse:

Artikkelen er basert på Bech-Karlsen, Jo (2009): Jordskjelv i mediene: Vil journalistikken overleve?, Materialisten nr. 1/2 - 2009.