Tre globale vinnernæringer

Norge har utviklet tre globale næringer - offshorenæringen, den maritime næringen og sjømat - som har det som skal til for å lykkes internasjonalt, ifølge BI-studie.

Publisert
Offshore-næringen representerer Norges mest globale kunnskapsnavn. (Foto: Kongsberg Maritime)
Offshore-næringen representerer Norges mest globale kunnskapsnavn. (Foto: Kongsberg Maritime)

Oljelandet Norge har lenge levd på den grønne gren, og har også klart seg bra i det økonomiske ruskeværet som den internasjonale finanskrisen har forårsaket.

Men hva skal Norge leve av når oljeforekomstene tar slutt, og hvordan kan norske bedrifter hevde seg i den internasjonale konkurransen? 

Professor ved Handelshøgskolen BI, Torger Reve, trekker fram offshorenæringen, den maritime næringen og sjømat som vinnernæringer.

– Fremtidens norske næringsliv må være kunnskapsbasert, endringsdrevet, globalt og miljørobust, sier han.

Jakter på vinnere

Reve har ledet forskningsprosjektet ”Et Forskningsbasert Norge”. 17 forskere og like mange studentassistenter har gjennomført en strategisk analyse av 13 av Norges viktigste næringer.

De undersøkte bransjene utgjør 80 prosent av verdiskaping og 70 prosent av sysselsettingen i norsk næringsliv.

BI-professor Reve har utviklet en modell (smaragdmodellen) for å måle næringenes attraktivitet langs følgende seks dimensjoner:

  1. Klyngeattraktivitet måles ved kritisk masse av bedrifter som er lokalisert innenfor en næring eller et sammenhengende næringsmessig kunnskapsfelt.
  2. Utdanningsattraktivitet betyr at vi har et skole- og universitetssystem som utdanner et tilstrekkelig antall kandidater med de kompetanser og kvaliteter som næringslivet har behov for.
  3. Talentattraktivitet betyr at næringen er i stand til å tiltrekke seg en overproporsjonal andel av de talentene som er tilgjengelige på arbeidsmarkedet. Kvalitet er viktigere enn antall, og det er viktig at en næring lykkes i å tiltrekke seg kvalifisert arbeidskraft fra utlandet.
  4. Forsknings- og innovasjonsattraktivitet sier noe om i hvilken grad Norge hevder seg i toppklasse innenfor det kunnskapsfeltet og de globale næringene hvor vi er store internasjonalt.
  5. Eierskapsattraktivitet sier noe om hvor god en næring er til å tiltrekke seg kompetente eiere i alle faser av den industrielle utviklingen, fra den risikofylte tidligfasen til den kommersielle høstningsfasen.
  6. Miljøattraktivitet betyr at bedriftene er i stand til å møte de nye miljø- og klimakravene, for eksempel med hensyn til CO2-utslipp. Vi snakker om at bedriftene må være miljørobuste.

I tillegg til å score høyt på de seks undersøkte dimensjonene, må bedriftene evne å utnytte sin attraktivitet gjennom samarbeid og rivalisering med andre bedrifter. De må skape en egen kunnskapsdynamikk.

Resultatene fra studien presenteres i en bok ført i pennen av Torger Reve og førsteamanuensis Amir Sasson ved Handelshøyskolen BI.

Tre globale kunnskapsnav

(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Norges rikdom synes uløselig knyttet til vann og hav. Her ligger våre viktigste konkurransefortrinn, fra vannkraft til undersjøisk teknologi, fremholder Reve og Sasson.

Studien identifiserer tre globale kunnskapsnavn, som representerer Norges mest internasjonale næringer: olje og gass, den maritime næringen og til dels sjømat.

Olje og gass og maritim er i dag så sterkt overlappende at de er i ferd med å vokse sammen til ett globalt kunnskapsnav: offshore.

Norges globale vinnernæring er offshorenæringen. Næringen er utviklet i skjæringspunktet mellom offshore hydrokarboner, maritim teknologi og hungrende europeiske energimarkeder.

Dette er en næring som bærer store deler av vår industrielle kunnskapskapital, og det er stor grunn til å tro at nettopp offshorenæringen også vil spinne av ny næringsvirksomhet innen fornybar energi og i utnytting av andre naturressurser knyttet til hav og havbunn.

Sjømat er en mer eller mindre spesialisert næringsklynge, og næringen er kritisk avhengig av lakseoppdrett. Næringen har en sterk syklisk markedskarakter, omtrent som den vi kjenner fra skipsfarten.

– Internasjonale risikonæringer med kraftige markedssvingninger er på en måte en norsk forretningsdisiplin. Vi liker å ta risiko, og vi liker å vinne, sier Reve og Sasson.

Finans – bedre enn sitt rykte

BI-forskerne har i tillegg til de tre globale næringene identifisert tre viktige komplementære kunnskapsnæringer: Finansnæringen, informasjons- og kommunikasjonsteknologi-næringen og kunnskapsbaserte tjenester med Det norske Veritas som et internasjonalt flaggskip.

– Disse næringene er imidlertid bare internasjonale i de sammenhenger de er knyttet til de tre superklyngene offshore, maritim og sjømat, ifølge forskerne.

Finansnæringen er en av Norges mest lønnsomme næringer og den som har det største potensialet for å styrke seg internasjonalt. Finans er som andre servicenæringer, internasjonale på områder der kundene er verdensledende. På maritim finans er norske banker verdensledende.

– Finans er kanskje den næringen som minst har skjønt sin rolle. Der ligger også et stort potensial til å styrke seg internasjonalt, utfordrer Reve.

Når en næring er så langt fremme på én sektor, bør den kunne hevde seg litt bredere, for eksempel på olje- og gass eller på sjømat.

De som ikke nådde opp

Professor Torger Reve ved Handelshøyskolen BI har funnet frem til Norges vinnernæringer. (Foto: Nicolas Tourrenc)
Professor Torger Reve ved Handelshøyskolen BI har funnet frem til Norges vinnernæringer. (Foto: Nicolas Tourrenc)

De mest spennende fremtidsmulighetene ligger kanskje i de nye fremvoksende kunnskapsnæringene. Reve og Sasson heller malurt i begeret til de som tror Norge har store muligheter til å lykkes her.

– Norge er et næringsfattig land som har små muligheter til å lykkes i kommersialiseringsfasen i de nye kunnskapsnæringene, uansett hvor langt fremme vi ligger innen forskning og utvikling.

Det er bare på noen få spissområder hvor Norge har noen internasjonal FoU-posisjon som det er verdt å skryte av, mener Reve.

Helse og bioteknologi representerer en av de store globale vekstsektorene i årene som kommer. BI-forskerne stiller nå spørsmål om de norske biotekbedriftene klarer seg når de ikke har noen markedsmessig eller kapitalmessig drakraft fra andre næringer i Norge.

– Vi kommer til å utvikle nye, avanserte kunnskapsbedrifter for utenlandske eiere, slik vi har gjort innen IT og farmasi, spår Reve og Sasson.

Reiseliv på bunn

Heller ikke fornybar energi levnes noen særlig sjanse til å heve seg i den internasjonale konkurransen, av Reve og Sasson.

– Tradisjonell norsk vannkraft, og muligens vindmøller til havs kan kanskje klare seg, mener Reve.

Solenergi eller vindmøller på land vil neppe kunne vokse seg store i Norge, mener han.

De store hjemmemarkedsnæringene som varehandel og bygg, anlegg og eiendom synes å forbli hjemme, dels fordi hjemmemarkedet er kjøpekraftig og lønnsomt, og dels fordi de har liten internasjonal markedskompetanse.

Helt nederst på listen over attraktive norske næringer ligger reiselivsnæringen. Bransjen har en svært lav lønnsomhet. Det formelle kompetansenivået i reiseliv er også lavt, ifølge BI-forskerne.

- Det er et paradoks at dette er en næring som norske myndigheter satser så mye på, mener Torger Reve.

Referanse:

Torger Reve og Amir Sasson (2012): Et Kunnskapsbasert Norge. Universitetsforlaget.

Resultatene ble presentert 19. januar 2012 på konferansen Fremtidens Næringsliv på Handelshøyskolen BI.