Den etiske nemnda for patent­saker, Patentnemnda, var et av flere tiltak som ble vedtatt ved lov i 2004, da Norge gjennomførte EUs patentdirektiv, også kjent som bioteknologidirektivet.

Debatten om patent på liv raste, og ingen ringere enn Krfs Kjell Magne Bondevik var statsminister.

Norge endte med å godta at det kan tas patent på liv. Ikke på naturlig fore­kommende menneskelige gener, men gener som på et vis er modifisert. Men vi skulle være ekstra restriktive og passe på etikken i det hele. Som det heter i den norske patentlovens etikkparagrafen 1b: «Patent meddeles ikke hvis kommersiell utnyttelse av oppfinnelsen ville stride mot offentlig orden eller moral.»

Patentnemnda fikk internasjonal oppmerksomhet, det var noe nytt og kanskje viktig.

Så døde den og har til gode å gjenoppstå.

Les også:

Kavliprisvinner ble bedt om å vente på patent før publisering: – Jeg kan gjøre hva pokker jeg vil

Unikt i verden

– Patentnemnda har i aller høyeste grad livets rett, mener Anders Braarud Hanssen.

Han leverer snart sin doktorgradsavhandling om vilkårene for samfunnsmessige og etiske problemstillinger i europeisk patentlov og praksis. Det europeiske patentsystemet omfatter altså også Norge, etter at vi gjennomførte EUs patentdirektiv i 2004 og er med i Det Europeiske Patentverket (EPO) siden 2008.

Filosofen og patentetikkforskeren kjenner ikke til at det eksisterer lignende tiltak i andre land.

– Patentnemnda er unik på verdensbasis. Men det burde egentlig være et naturlig virkemiddel å bruke når det er tvil om samfunnsmessige og etiske spørsmål i forhold til patenter. Særlig innenfor nye teknologier, mener han.

Braarud Hanssen håper Norge kan gå foran som et godt eksempel og skape et mer bærekraftig system for patenter og kommersialisering av forskning. Det innebærer blant annet å beholde nemnda og gi den et fungerende mandat.

– Nemnda kunne blant annet synliggjøre for offentligheten sentrale prinsipielle etiske spørsmål som representerer et demokratisk problem. Et innblikk i hvordan forskningsfronten innen bioteknologi utvikler seg, vil ofte vise åpenbare samfunnsmessige og etiske utfordringer. Det ville være rart hvis ikke dette også kom frem i patentene det søkes om.

Et departementalt mysterium

Nemnda selv har ment at utformingen av mandatet er årsaken til den raske døden.

– I loven står det at når Patentstyret mener det er etiske problemer, så kan de kontakte patentnemnda. Etter min mening er bakgrunnen for lovverket diffust. Lovverket er dessuten ikke godt nok til å sette rammer for arbeidet, for hva nemnda egentlig skulle gjøre, sier Dag E. Helland.

Helland, som da var professor i bioteknologi ved Universitetet i Bergen, ledet den siste patentnemnda som ble oppnevnt i 2008. Et «departementalt mysterium», kaller han situasjonen.

Helland er for eksempel ikke sikker på om han noen gang ble avsatt som leder.

Under sin tid forsøkte Helland å få en avklaring rundt nemndas rolle. Men møter med politikere, byråkrater og Patentstyret førte ingen vei.

I 2008 skrev nemnda rapporten «Patentnemnd uten portefølje? En analyse av etiske utfordringer ved patentering». En stor del av problemet med mandatet er ifølge nemnda at det er opp til Patentstyret å be nemnda om å vurdere saker. For patentsystemet er ikke særlig opptatt av etikk, ifølge rapporten. Patentsystemet mener det fint håndterer problemstillingene som måtte oppstå på egenhånd. Dette er i tråd med funn fra Anders Braarud Hanssens forskning.

– I praksis har mye av det europeiske patentsystemet et smalt og reduktivt syn på etikk. De dukker ned i detaljorienterte avgjørelser og tekniske vurderinger og omgår ofte større etiske spørsmål, sier Braarud Hanssen.

– Etiske problemstillinger lider dessuten av at det juridiske rasjonale i patentlovene ikke tar opp i seg vitenskapelig usikkerhet, risiko, og en bredere vurdering av konsekvenser. Føre-var prinsippet er ikke del av patentlovgivningen, og da kan ikke patentsystemet ta hensyn til det. Patentsystemet isolerer seg i kraft av å ikke inkludere andre former for ekspertise, og ser på seg selv som en administrasjon som bare implementerer et lovverk.

Den genmodifiserte myggen

At det er store etiske utfordringer med patentsystemet, er åpenbart, mener Braarud Hanssen.

– Mye av teknologiene som blir patenterte får irreversible, konkrete samfunnsmessige implikasjoner, også i kraft av patentrettighetene forbundet med disse teknologiene. Det er ingen demokratisk prosess der de som blir rammet får mulighet til å si om det er greit at et stykke kunnskap eller en oppfinnelse skal eies av private.

Braarud Hanssen har mengder av eksempler på lager. Fra genmodifiserte mus som i patentsammenheng defineres som oppfinnelser og ikke som dyr, til såkorn som patenteres av store internasjonale firmaer som driver rovdrift på fattige bønder. En patentert genmodifisert laks kan rømme og formere seg med en villaks.

En fersk sak handler om en genmodifisert mygg som skal kunne utrydde dengue-bærende mygg, samme mygg som også er bærer av zika-viruset.

– I Brasil har de sluppet ut denne myggen, uten noen som helst form for risikovurdering. De kjenner ikke langtidsvirkningene av å utrydde en sykdomsbærende art i et sårbart naturområde. Dette ble heller ikke tatt hensyn til i vurderingen da oppfinnelsen ble innvilget patent i EPO, sier Braarud Hanssen.

Oppfinneren av den potensielt dengue- og zika-utryddende myggen fikk Det Europeiske Patentverkets oppfinnerpris for sin bragd.

– Prisen bærer preg av teknologioptimisme. EPO er veldig stolte av oppfinnelsen, som de mener skal løse store helseproblemer, forteller Braarud Hanssen.

Lovgivningen henger ikke med

– Problemet er at vi har en teknologi- og forskningsutvikling som går så raskt at regulering og annen lovgivning ikke henger med. De samfunnsmessige og miljømessige hensynene kommer på agendaen først lenge etter at patentrettighetene er gitt, sier Braarud Hansen.

– For meg handler det om hvilken rolle patentsystemet har som samfunnsaktør. Endringene som må på plass, må tas på et overnasjonalt plan, og det haster å gjøre noe med lovgivning og politikkutvikling på dette området. Jeg mener det er akutt. Europeisk patentlov har paragrafer om etiske hensyn med tanke på kommersiell utnyttelse, men det er en vag og tvetydig del av patentloven.

Patentnemnda selv går også grundig til verks i rapporten fra 2008, og utreder hvorvidt etikk har noe i patentsystemet å gjøre. Konklusjonen er et tydelig ja, og nemnda trekker frem tre hovedområder: Et patent kan gi forskning legitimitet og økonomiske insentiver, det kan føre til at noen gis privat eierskap til noe som oppfattes som fellesskapets eie, og som ikke bør betraktes som bruksgjenstander eller varer, og det kan føre til skade på berørte parters interesser.

Hollywood tar etikken på alvor

Patent er så kjedelig, det er litt som å se på maling tørke, skrev Anders Braarud Hanssen i en epost da bladet Forskningsetikk avtalte intervju.

Å lese 700 sider med detaljerte juridiske beskrivelser av hvordan EUs patentdirektiv skal tolkes, kan kanskje oppleves sånn. Men Braarud Hanssen undersolgte temaet han snart tar doktorgrad i. Mot slutten av intervjuet kom Hollywood på menyen.

– Jeg så Jurassic Park med sønnen min for en stund siden. Det er en scene der eieren av parken forsvarer hvorfor det var greit å klone dinosaurer, ta patent og kommersialisere. De spørsmålene som Jeff Goldblums karakter stiller da, de er like aktuelle nå, 25 år senere. Hvordan kan du tro at du som forsker har full oversikt over alle mulige konsekvenser? Det er ekstremt vanskelig å isolere alle variablene forbundet med en genmodifisert organisme når du setter den ut i et komplekst miljø. Hva skjer når du introduserer patentert biologisk materiale i et økosystem eller til bruk i et samfunn? Manusforfatterne i Hollywood er mye bedre til å sette etiske problemer på agendaen enn både forskere og politikere.

Det er intet mindre enn fremtiden som står på spill, ifølge Braarud Hanssen.

– Det finnes ingen filosofer eller samfunnsvitere på patentkontorene. Der sitter det jurister og folk med naturvitenskapelig bakgrunn og fra ingeniørfag som deler et kunnskapsfellesskap der dette ikke er ting de må ta hensyn til. De tar vurderinger med direkte samfunnsmessig innvirkning uten demokratisk tilsyn og tar beslutninger som setter mye mer preg på hverdagen vår og framtiden til sønnen min og barna dine enn vi tror.

Les en forlenget versjon av denne saken i bladet Forskningsetikk.