Kreps varsler klimaendringer

40 år gamle observasjoner av tusenbeinkrepsen i sørnorske fjellvann gir ny kunnskap om klimaendringer.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Langhalet tusenbeinkreps trives best i kaldt vann. (Foto: (Illustrasjon: Georg Ossian Sars))

Omfattende kartlegging av langhalet tusenbeinskreps (Branchinecta paludosa) som ble gjort av zoologen Per Aass for over en mannsalder siden, har uventet kommet til nytte.

Aass kartla tjern og dammer i sørnorske høyfjell, der det 2 centimeter lange krepsdyret fantes. Kartleggingen var omfattende, og dekket etter hvert et område på over 1000 kvadratkilometer, fra Folldalsfjella og Rondane i øst, til Dovre, Jotunheimen, Lesjafjellet og Reinheimen i vest.

Tusenbeinkrepsen trives i kaldt vann, og er ganske vanlig, også i Arktis.

Aass registrerte den lille krepsen som svømte langsomt omkring i vannet, gjerne i store stimer, i alle tjern der han fant den.

Tusenbeinkrepsen delvis utdødd

Forskere fra NIVA og Universitetet i Oslo har de siste to årene, sammen med Per Aass, oppsøkt mange av tjernene som ble undersøkt for 40 år siden. Tjernene ligger på høyfjellet, mellom 900 og 1500 meter over havet.

Forskerne oppsøkte både tjern der det var tusenbeinskreps for 40 år siden, og tjern der Aass ikke hadde funnet den. Det viste seg at arten ikke hadde spredt seg til nye tjern. Evnen til å spre seg til nye vann ser altså ut til å være liten.

- Da vi undersøkte dagens utbredelse i forhold til høyde over havet, fikk vi en overraskelse, forteller forsker Markus Lindholm ved NIVA.

I områder over 1100 meters høyde var utbredelsen uendret. Tusenbeinskreps var fortsatt til stede i de tjernene Aass fant dem første gang. Men under 1100 meter var arten forsvunnet fra praktisk talt alle tjern.

I 1970 var nedre grense for krepsdyrets utbredelse 900 meter over havet. Fire tiår senere hadde denne grensen løftet seg to hundre meter. 

Sommertemperaturen har økt

- Vi har den geografiske posisjonen for alle tjernene, og rekonstruerte ved hjelp av klimamodeller sommertemperaturene for 1970 og 2010 på alle disse stedene.

- Resultatene viste at sommertemperaturen ved tjernene har steget med 1,3 °C. Det tilsvarer ganske nøyaktig to hundre høydemeter. Det er altså tett samsvar mellom temperaturøkningen og tilbaketrekkingen mot høyere fjellområder, sier Lindholm.

Høyalpint vann ved Snøhetta. (Foto: Markus Lindholm/NIVA)

Aass sin kartlegging ble nok den gang oppfattet som grunnforskning uten mulig samfunnsnytte.

- Men i ettertid har arbeidet hans vist seg å være svært verdifullt, fordi det gjør at vi kan tallfeste de regionale effektene av global oppvarming, sier Lindholm.

- Dette er et enda et eksempel på at det som én dag oppfattes som sær grunnforskning, en annen dag viser seg å være viktig anvendt forskning.

Lindholm mener vi må ta lærdom av sånt.

- Vi vet ikke hvilken kunnskap vi trenger for å løse morgendagens utfordringer, og det er i realiteten umulig å skjelne mellom grunnforskning og anvendt forskning, sier Lindholm.

Gull verdt for klimaforskningen

Markus Lindholm. (Foto: Bjørn Faafeng/NIVA)

Forskerne fortsetter studiene, for å finne ut hvordan varmere vann påvirker tusenbeinskrepsen.

Får den for eksempel større behov for oksygen, som gjør at den må puste raskere og dermed forbrenner mer energi enn den klarer å få i seg?

De vil også finne ut om temperaturøkningen har påvirket arten genetisk.

Forskerne håper at resultatene kan hjelpe dem til å forutsi virkningene av klimaendring i Arktis.

- Krepsdyret kan bli en nyttig varsler, en fjellets kanarifugl, for de endringene vi forventer som følge av global oppvarming. Mye av det man forbinder med «fjellet» i Sør-Norge befinner seg mellom 900 og 1100 meter over havet.

- Funnene våre antyder at mye av det vi kjenner som den sørnorske fjellheimen kan komme til å endre seg betydelig i løpet av dette århundret, om trenden med økende temperatur fortsetter, avslutter Lindholm.

Referanse:

Lindholm m.fl.: Climate-driven range retraction of an Arctic freshwater crustacean, Freshwater Biology, Volume 57, Issue 12, pages 2591–2601, December 2012, doi: 10.1111/fwb.12030.

Powered by Labrador CMS