Forsker Sverre Kobro benytter en hver anledning til å samle insekter. Under et besøk på Seychellene oppdaget han en tripsart som var ny for vitenskapen.
Trips (Thysanoptera) er en gruppe med insekter som tilhører en egen orden. Navnet kommer fra gresk thysanos (frynse) og pteron (vinge).
Frynsevinger er derfor et brukt navn på norsk. Trips er små insekter mellom 0,5 og 14 mm lange, men de fleste er under 1 millimeter.
Trips har langstrakt kropp, to par linjesmale vinger med hårfrynser langs bakkanten, og korte ben som ender i en sugeblære. Munndelene er stikkende og sugende.
Voksne trips er gjerne gulbrune, nymfene gulhvite eller røde. De fleste arter og stadier lever av plantesaft eller sopp, men noen få er rovinsekter.
Trips er en lite omtalt gruppe insekter som omfatter rundt 6000 arter.
De fleste artene er 1-2 mm lange og forekommer i enorme mengder. Men det er sjelden man legger merke til dem hvis man ikke leter spesielt etter dem.
En av dem som leter etter trips er forsker Sverre Kobro ved Bioforsk Plantehelse. Han er ekspert på identifikasjon av insekter, spesielt sommerfugler og trips.
De siste ti årene har han og kona brukt det meste av ferien til å reise rundt i verden på jakt etter trips.
– Vi bestemte oss for å ta en skikkelig langtur i året og så langt har vi blant annet vært på Kanariøyene og Madagaskar, i Thailand, Chile, Costa Rica, Tobago, Sør-Afrika, Swaziland, Botswana og Zambia.
Forsker Sverre Kobro på laboratoriet. (Foto: Erling Fløistad)
Han vet ikke hvor mange tripsarter han har vært borti på turene sine, men det er mange. I et skap hos Bioforsk Plantehelse har han samlet de fleste av de 126 tripsartene som er påvist i Norge.
Fikk ny art oppkalt etter seg
Under et besøk på Praslin Island, Seychellene i 2012 samlet Kobro inn noen individer av en trips som skulle vise seg å være helt ny for vitenskapen.
Funnet ble nylig publisert i tidsskriftet Zootaxa, og den nye arten bærer navnet Urothrips kobroi.
Noen tripsarter finnes over hele verden; andre arter har mer begrenset utbredelse. Slekten Urothrips finnes i Sør-Afrika, India, Thailand og Australia representert med flere forskjellige arter.
Hode og thorax fra Urothrips kobroi. (Foto: Sverre Kobro)
Slekten har derfor trolig vært tilstede i Gondwanaland sammen med dinosaurer og blitt spredt ved kontinentaldrift. Da er det kanskje ikke så overraskende at det finnes en egen art på en atskilt øygruppe mellom de nevnte landene.
Innsamling og preparering
Jakten på trips foregår stort sett ved innsamling av planteprøver, fortrinnsvis blomster. Enkelte tripsarter finnes høyt oppe i trekronene, mens andre finnes i strøsjiktet på bakken. Disse er imidlertid vanskelige å samle og krever en del utstyr.
Kobro har derfor stort sett prioritert å samle inn plantemateriale som blomster og gras, som deretter vaskes ut i såpevann og filtreres. De fleste tripsene er om lag en millimeter lange, så det kan være litt av et pirkearbeid.
Tilbake i Norge blir tripsene møysommelig preparert. Det er bare det ytre skjelettet, eller huden, som tas vare på. Kroppsinnholdet fjernes ved hjelp av KOH og erstattes med nellikolje.
Deretter støpes skjelettet til hvert enkelt dyr inn i kanadabalsam, som herdes til rav. Prosessen tar et par døgn, men preparatene varer evig. På kontoret har Kobro et preparat som ble laget av W.M. Schøyen allerede i 1894!
- Preparatene er gjennomsiktige, forklarer Kobro.
- Det gjør at vi kan fokusere gjennom dyret og studere egenskaper både på oversiden og undersiden. Dyrene er så små at det er vanskelig å snu dem. Dessuten finnes de viktigste bestemmelseskarakterene i skjelettet.
Annonse
Krevende artsbestemmelse
Artsbestemmelse av trips er svært krevende. Det finnes lite god litteratur og kunnskapen om dyregruppen er mangelfull.
Kobro må derfor basere seg på vitenskapelige artikler og samarbeid med andre fagfolk. Laurence Mound ved Commonwealth Scientific and Industrial Research Organisation (CSIRO) i Canberra, er en av verdens mest anerkjente eksperter på trips. Han har mer enn 40 års erfaring etter å ha studert trips i ulike deler av verden.
- De ferdige preparatene sorteres i grupper, forteller Kobro. Noen eksemplarer fra hver gruppe sendes til Dr. Mound i Australia for å bli kontrollert eller eventuelt korrigert.
Lærte å artsbestemme skadegjørere
Antenne fra Urothrips kobroi. (Foto: Sverre Kobro)
Bakgrunnen for at Kobro begynte å interessere seg for trips var at noen måtte ta ansvaret for å artsbestemme tripsen Thrips palmi. Arten er en fryktet karanteneskadegjører som kan gjøre betydelig skade på blant annet agurk, aubergine, tomat og paprika i europeiske drivhus.
Thrips palmi hører opprinnelig hjemme i Sørøst-Asia, men arten har etter hvert spredt seg til Latin-Amerika, Florida, Afrika og Australia. De siste 25 årene har det også vært flere europeiske utbrudd, for eksempel i Nederland, Portugal og Storbritannia.
Tidligere gjennomførte Mattilsynet stikkprøver for å sikre seg mot uønsket import av Thrips palmi. De kunne ikke vente i flere dager på prøvesvar. Derfor måtte Kobro utvikle en raskere metode for å identifisere skadegjøreren.
Han kan preparere og identifisere Thrips palmi i løpet av 30 minutter.
600 kg trips per kvadratkilometer
- Selv om folk flest ikke tenker så mye på det har vi betydelige mengder trips også her i landet. Arten Haplothrips propinquus er for eksempel vanlig i balderbrå, forteller Kobro.
Dette er et svært vanlig norsk ugras og for en del år siden talte forskeren opp hvor mange trips det var per blomst. Deretter talte han opp hvor mange blomster det var per kvadratmeter.
Annonse
- I en bok fant jeg ut hvor mye en trips veier, og dermed var det bare å multiplisere opp. Resultatet ble 600 kilo trips per kvadratmeter og dette er sammenlignbart med en middels norsk bestand av elg! Når man samtidig vet at stoffomsetningen blir større jo mindre organismen er, blir det klart at slike småkryp er svært viktige for omsetningen av organisk materiale, sier han.
- Det er ikke bare ulv og bjørn som er viktige for det biologiske mangfoldet her i landet, småtteriet utgjør fundamentet i næringspyramiden!
