Kan spare på fotballgress

Valg av etableringsmetode og grasart er en viktig del av skjøtselen av fotballbaner, og et område der fotballklubbene faktisk kan spare noen kroner.

Publisert
Forsøksfotballbanen på Landvik cirka syv uker etter etablering. Direktesådd raigras nederst til venstre og øverst til høyre, ferdiggras av engrapp nederst til høyre og øverst til venstre. (Foto: Trygve S. Aamlid)
Forsøksfotballbanen på Landvik cirka syv uker etter etablering. Direktesådd raigras nederst til venstre og øverst til høyre, ferdiggras av engrapp nederst til høyre og øverst til venstre. (Foto: Trygve S. Aamlid)

Ved Bioforsk Landvik, Apelsvoll og Kvithamar forskes det nå på om det er raigras eller engrapp som egner seg best - og eventuelt hvor i landet man skal bruke hva.

- De første resultatene viser at direktesåing av raigras vil være en fullgod og mye billigere etableringsmåte, enn legging av ferdiggress av engrapp i de kystnære områdene på Sørøstlandet.

- Raigraset spirer raskt og ved nyetablering kan banene åpnes for spill etter om lag to måneder, mot en måned etter legging av ferdiggress.

- Sist vinter overvintret raigraset bra også på Apelsvoll, men på Kvithamar gikk det helt ut og måtte sås på nytt, forteller forsker Trygve Aamlid.

Prosjektet “Engrapp eller raigras ved etablering og resåing av norske fotballbaner” finansieres av Kulturdepartementet og Norges Fotballforbund.

Formålet er å se på om det kan være fordelaktig å satse mer på raigras, fremfor engrapp, som tradisjonelt er blitt anbefalt til norske fotballbaner.

Hjelpesåing

Forskningsarbeidet startet opp i fjor, med feltforsøk på Bioforsk-enhetene Landvik, Apelsvoll og Kvithamar.

Sist sommer ble det gjort forsøk med hjelpesåing inn i eksisterende banedekke. Det ble foretatt hjelpesåing både på våren, midtsommers og på sensommeren.

Det blir spesielt vektlagt endring i vinterklimaet, som i kystnære strøk fører til mildere temperaturer og mer nedbør.

- Det er for tidlig å trekke noen endelige konklusjoner, men det kan tyde på at det er en fordel for banedekket dersom hjelpesåingen skjer midt på sommeren, det vil si i “fotballferien”, sier Aamlid.

Prosjektet skal etter planen ferdigstilles i 2011.

På "fotballrutene" på Landvik, Apelsvoll og Kvithamar studeres den botaniske sammensetningen regelmessig, blant annet innvandring av tunrapp og andre ugras. (Foto: Anne A. Steensohn)
På "fotballrutene" på Landvik, Apelsvoll og Kvithamar studeres den botaniske sammensetningen regelmessig, blant annet innvandring av tunrapp og andre ugras. (Foto: Anne A. Steensohn)