Overlever kreften – fikser jobben

Overlever du kreft og kommer tilbake i jobb, er sannsynligheten stor for at du vil fikse jobben godt. Særlig hvis du får god støtte fra kollegene. 

Publisert
 (Foto: Colourbox)
(Foto: Colourbox)

Om studien:

Målet med studien var å undersøke:

  • Hvor mange av kreftoverlevende i arbeid som foretar endringer på arbeidsplassen, og hva slags forandringer som foretas.
     
  • Endringer i arbeidsevne hos kreftoverlevende i arbeid, og hvilke kliniske, sosiodemografiske og arbeidsrelaterte faktorer som påvirker den totale arbeidsevne.

 

Nitti prosent av arbeidstakere som kommer tilbake på jobb etter endt kreftbehandling rapporterer at de mestrer kravene på arbeidsplassen godt.

Det viser en undersøkelse foretatt av professorstipendiat Steffen Torp ved Høgskolen i Vestfold sammen med forskere fra FAFO og Radiumhospitalet.

Likevel var det 31 prosent av arbeidstakerne som selv mente de har redusert fysisk arbeidsevne, mens 23 prosent melder om svekket mental kapasitet.

Årsaken til at de mestrer arbeidet og klarer kravene, er at det er gjort arbeidsplasstilpasninger. 26 prosent har fått dette, de aller fleste i form av redusert arbeidstid.

Et gunstig psykososialt arbeidsmiljø bidrar dessuten til god arbeidsevne. Undersøkelsen viser at selvbestemmelse og sosial støtte betyr mye for den totale arbeidsevnen.

Like bra som normalbefolkningen

- At mer enn 90 prosent av kreftoverlevende i jobb mener at de klarer kravene på arbeidsplassen godt tyder på at arbeidsevnen er relativt god, mener Steffen Torp.

Han forklarer at arbeidsevnenivå på 8.6, målt på en skala fra 0 til 10, er omtrent den samme som andre studier har vist for ”normalbefolkningen” i norsk arbeidsliv.

De gode tallene for arbeidsevne kan skyldes god behandling og lite påfølgende plager. Men Torp minner om at det ikke er slik for alle.

- At omtrent en tredjedel mener de har fått redusert arbeidsevnen sin på grunn av kreften tyder likevel på at en god del sliter med helseplager. Kvinner rapporterer dessuten oftere redusert mental arbeidsevne enn menn, sier Torp.

Rom for tilpasninger

Total arbeidsevne bestemmes av både av personlige faktorer og selve belastningen personen utsettes for på jobb. 

- Når så mange som en fjerdel av arbeidende kreftoverlevende har foretatt endringer for å lette arbeidsbelastningen, kan det muligens forklare hvorfor så mange mener at de mestrer jobben på en god måte, sier Torp.

De fleste får redusert eller endret arbeidstid, men det er også vanlig med bytte av arbeidsoppgaver for å lette på den fysiske eller mentale påkjenningen.

- Dette sier også noe om mulighetene i norsk arbeidsliv, at såpass mange finner rom for, og får støtte til, å foreta slike tilpasninger på jobb, sier Torp.

Ugunstig med deltid og cellegift

Selvstendig næringsdrivende og deltidsarbeidende rapporterer om lavere arbeidsevne enn lønnsarbeidere og heltidsarbeidende.

- Når deltidsarbeidende rapporterer redusert arbeidsevne, kan dette skyldes forhold som var til stede allerede før kreftdiagnosen ble stilt.  Det er for eksempel et faktum at deltidsarbeidende står i større fare for å bli uføretrygdet enn fulltidsarbeidende, sier Torp.

Studien viser at arbeidstakere som har blitt behandlet med cellegift har lavere arbeidsevne enn de som har hatt annen type behandling.

Også de med muskel- og skjelettplager og mentale plager sliter mer i jobben.

Fysisk arbeid er ingen hindring

Mer uventet er det at ansatte med fysisk tungt arbeid ikke melder om lavere arbeidsevne enn overlevende med mer stillesittende arbeid.

- Dette er litt uventet, siden tallrike studier har dokumentert at fysisk anstrengende arbeid er en faktor som virker hemmende på kreftoverlevendes arbeidstilknytning, forteller Torp.

Han tror dette kan skyldes at de med de tyngste fysiske belastningene er blitt uføretrygdet og derfor ikke er med i undersøkelsen.

Det samme kan gjelde de som på grunn av vellykket innsats med inkluderende arbeidsliv er kommet tilbake i en ny, men fysisk lettere jobb enn de hadde tidligere.

Forskerne tror derfor fortsatt at tungt fysisk arbeid er en risikofaktor for redusert arbeidsevne blant kreftoverlevende i sin alminnelighet.

Støtte gir bedre arbeidsevne

Ansatte som opplevde god støtte fra kollegene etter de fikk kreftdiagnosen rapporterer vesentlig høyere arbeidsevne enn kreftoverlevende som ikke karakteriserer sine arbeidskolleger som støttende.

- Dette understreker betydningen av støtte på arbeidsplassen. Ledere, tillitsvalgte og HMS-tjenesten bør i aller høyeste grad være opptatt av å støtte de som har fått kreft, poengterer Steffen Torp.

Bare seks prosent av arbeidstakere med kreft har vært i kontakt med bedriftshelsetjenesten. Forskerne stiller derfor spørsmål om bedriftshelsetjenestenes tjenester er gode nok i forhold til denne gruppen ansatte.

Grunn til optimisme

Forskerne bak undersøkelsen er generelt optimistiske på vegne av norske kreftoverlevende.

Torp mener det ser bra ut for dem som er i stand til å vende tilbake til arbeidslivet relativt raskt etter behandling.

- Det er imidlertid grunn til å rette spesiell oppmerksomhet mot overlevende som er behandlet med cellegift, som i tillegg har kroniske sykdommer eller som har mentalt krevende arbeid, konkluderer Steffen Torp

Referanse:

Torp S, Nielsen R, Gudbergsson S, Dahl AA: Worksite adjustments and work ability among employed cancer survivors. Journal of Supportive Care in Cancer, 2011, Doi: 10.1007/s00520-011-1325-3. (Ahead of print). Se sammendrag