Ungdom som bor i leide eller trangbodde leiligheter, er sjeldnere fornøyde med foreldre, venner, skole, utseende og det norske samfunnet, viser ny studie. (Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix)
Store forskjeller i Oslo-ungdoms levekår
Ungdom som bor best, bruker oftere narkotika enn de som bor trangt i utleieleiligheter.
Forskningsprosjektet Ungdom, bolig og sosial ulikhet er finansiert av Husbanken. Datamaterialet bygger på undersøkelsen Ung i Oslo 2015 og omfatter svar om bosituasjon fra rundt 8000 elever i videregående skoler i alderen 16 til 19 år.
Boligen og nærmiljøet er viktige i unge folks oppvekst.
To av tre Oslo-ungdommer vokser opp i enebolig, rekkehus eller flermannsbolig, mens én tredjedel bor i blokk- eller bygårdsleilighet.
Og det er stor variasjon i boligtype mellom bydelene i Oslo: Ungdom i vest vokser typisk opp i eneboliger, mens de i sentrum og øst langt oftere vokser opp i blokk og bygårder.
Hans Christian Sandlie. (Foto: Høgskolen i Oslo og Akershus)
I et nytt forskningsprosjektet har forskere ved velferdsinstituttet NOVA sett på ulike sider ved osloungdommens bo- og livssituasjon.
– Et hovedmål var å̊ se nærmere på hvordan osloungdommens livssituasjon varierer med deres bosituasjon. Våre analyser viser systematiske forskjeller i levekår og livskvalitet ut fra hvordan og hvor i Oslo ungdommene bor, forteller forsker Patrick Lie Andersen.
Sammen med kollega Hans Christian Sandlie har han funnet ut at ungdom som bor i leide eller trangbodde leiligheter sjeldnere er fornøyd med lokalmiljøet og sin egen helse.
Disse ungdommene har også oftere depressive symptomer enn de som bor bedre.
– I tillegg ser vi at de som flytter ofte, er mindre tilfredse med livssituasjonen sin og sosiale relasjoner enn jevnaldrende i bedre bosituasjoner, sier Sandlie.
Spesielt tydelige forskjeller finner forskerne i utdanning og tanker om framtiden.
Både skoleprestasjoner og utdanningsambisjoner er dårligere blant ungdom som bor trangt og som flytter ofte, sammenlignet med de som har en bedre boligsituasjon.
Men ikke alle funnene trekker i samme retning.
Når forskerne undersøkte rusmiddelbruk og atferdsproblemer, fant de at de som leier og bor trangt kommer best ut.
De har sjeldnere vært beruset og har en mindre erfaring med brukt av cannabis.
Annonse
Patrick Lie Andersen. (Foto: Høgskolen i Oslo og Akershus)
Studien bygger på analyser av informasjon fra spørreundersøkelsen Ung i Oslo 2015, som ble gjennomført av forskere ved NOVA.
Den omfatter svar om bosituasjonen fra rundt 8000 elever i videregående skoler i alderen 16 til 19 år.
Det er fjerde gang at Ung i Oslo-studien blir gjennomført. Første gang skjedde i 1996, deretter i 2006 og 2012, og nå i 2015.
Familien avgjør
Forskerne understreker at de ikke kan fastslå at bosituasjonen alene forårsaker disse sammenhengene.
Mye av variasjonen i levekår etter bosituasjon handler om ungdommenes familiebakgrunn. Det er foreldrenes økonomi og utdanning, om ungdommene har innvandrerbakgrunn, eller om foreldrene bor sammen eller er skilt.
Det at ungdom i vanskelige bosituasjoner skårer lavere på for eksempel velvære og skoleprestasjoner, kan skyldes at foreldrene deres har få ressurser.
Likevel er det ifølge Andersen god grunn til å tro at bosituasjonen preger ungdommene, også uavhengig av familiebakgrunn.
– Det å vokse opp i en blokkleilighet uten eget rom, eller det å flytte flere ganger i ungdomstiden, fører til andre oppveksterfaringer, enn om de har eget rom i en enebolig eller har en stabil oppvekst i ett og samme nabolag. En vanskelig bosituasjon bidrar nok til at mange opplever utfordringer i ungdomstiden, sier han.
