– Forebygging av kriminalitet er en av politiets hovedoppgaver, men det er ikke bare politiets oppgave. Forebygging handler også om å bygge. Det handler om å sørge for god velferd, tilhørighet, mestring og anerkjennelse, så vel som å forhindre uønskede kriminelle hendelser, sier Pernille Erichsen Skjevrak.
Hun er medforfatter til rapporten «Kriminalitetsforebygging på norsk – En kunnskapsoversikt». Den tar for seg norsk forskning fra tusenårsskiftet fram til i dag på tiltak, prosjekter, rutiner og praksiser som skal føre til mindre kriminalitet.
Mangler politisk vilje til langsiktig satsing
Politiet satser mye på å forebygge kriminalitet. Politidirektør Odd Reidar Humlegård sa til bladet Norsk politi at «å måle at forebygging virker, er å måle usynlig suksess». Utfordringen med å måle effekten av forebyggende innsats er et gjennomgående tema i den nye rapporten. For hvordan kan du måle effekten av noe som ikke skjer?
Forskere har tidligere pekt på at politikernes manglende vilje til å satse langsiktig er til hinder for det forebyggende arbeidet. For målet med forebygging er at tiltakene skal ha langvarig effekt.
– Politikerne ønsker seg tiltak med dokumentert virkning. De vil slippe å kaste bort penger på det som ikke virker, sier Skjevrak.
Men tiltakene blir prøvd ut over kort tid, kanskje er det bare satt av ett år.
– Det mangler også oppfølging av tiltakene. Det gjør at vi vet for lite om de langvarige effektene, sier Skjevrak.
Kunnskap om kriminalitet blant ungdom
Det er gjort mange studier på forebygging av barne- og ungdomskriminalitet, men mye mindre forskning på organisert kriminalitet.
Studier som tar for seg kriminalitet blant ungdom, undersøker ofte om tidlige atferdsproblemer henger sammen med senere kriminalitet. Forskere har også pekt på at det er viktig med innsats i skolen og på fritidsaktiviteter.
Tidligere studier har vist at det mangler kunnskap om koblinger mellom kriminelle ungdomsmiljøer og organiserte kriminelle miljøer.
– Dette er høyaktuelt i dagens debatt der enkeltpersoner, unge gjengangere og kriminelle miljøer blandes sammen til det som omtales som gjeng-problematikken i Oslo, sier Skjevrak.
Utilsiktet anerkjennelse
Skjevrak er opptatt av hvordan vi snakker om kriminalitet blant ungdom. Å kalle kriminelle ungdomsmiljøer for gjenger, kan virke rekrutterende.
– Å snakke om gjengkriminalitet eller kriminelle ungdomsgjenger kan være kontraproduktivt. Forskningen antyder at det faktisk kan føre til rekruttering. Ordet gjeng kan forsterke opplevelsen av samhold, tilhørighet og det å være fryktet av andre, sier Skjevrak.
Et annet problem er at å snakke om gjenger kan skape unødvendig frykt i befolkningen. Det kan overskygge andre viktige utfordringer.
Urealistiske forventninger til hva som fungerer
Og hva sier gjennomgangen av tidligere forskning om hvilke tiltak som best fungerer for å forebygge kriminalitet?
Det finnes til dels urealistiske forventninger om at forskere skal komme med klare og tydeligere resultater på hva som fungerer og hva som ikke fungerer, mener Skjevrak.
– En anbefaling er å omformulere kriteriene for hva som er suksess. Ofte har det ikke noen hensikt å telle. Tidligere forskning anbefaler at både forskere og de som utvikler tiltak omformulerer suksesskriterier til mykere målsetninger, og forsøker å fange opp endringer og framgang ut i fra den enkeltes utgangspunkt, sier Skjevrak.
Å treffe riktig aldersgruppe
Politiets bekymringssamtale er en samtale som gjennomføres når det er bekymring for barn og unge eller anmeldelse av dem. Samtalen skal motivere til atferdsendring på alle former for kriminalitet.
Til tross for at det er mye brukt av politiet, så har det ikke blitt evaluert. Forskerne mener at vi må vite mer om hvorfor en bekymringssamtale fungerer i noen tilfeller, og ikke i andre.
Andre ganger treffer ikke tiltak godt nok, som for eksempel riktig aldergruppe. Å ha forebyggende tiltak i skolen har ikke nødvendigvis ønsket effekt dersom de unge faller utenfor etter de er ferdig på skolen.
– En utfordring er at det er færre virkemidler og tiltak for de som er over 18 år. Et eksempel er radikalisering, der radikaliseringsprosessen gjerne kommer i gang for alvor sent i 20-årene, sier Skjevrak.
Ungdom i svevet
Skjevrak trekker fram tiltaket «Ungdom i svevet» som et godt eksempel. Navnet er motiverende og ikke stigmatiserende. «I svevet» gir assosiasjoner til noen som er på vei til noe. Tiltaket skal hjelpe utsatte unge i skole, arbeid og samfunnsliv.
Tiltaket gikk i ni kommuner der forskere, fagfolk og unge sammen identifiserte, prøvde ut, dokumenterte og formidlet kunnskap om hva som fungerer som hjelp til utsatte unge.
– Ifølge en evaluering av dette prosjektet så er kjennetegnene på et vellykket tiltak at det er utviklet på ungdommens premisser, at det er fleksibelt og har aktiviteter som vekker mestring.
– Ifølge forskningen er det nyttig å ha standardiserte metoder i bakhånd, men utgangspunktet må være at tiltakene blir tilpasset til ungdommen – ikke omvendt, sier Skjevrak.
Alle forebygger
Skjevrak forteller det har vært utfordrende å jobbe med kunnskapsoppsummeringen fordi forebygging er et så stort og vidt tema. Forskningen er fragmentert, og det er mangel på helhetlige perspektiver.
– Brede tiltak i samfunnet kan indirekte påvirke kriminaliteten. Dermed kan vi si at alle forebygger, både foreldre, familie, venner, skole og idrett.
Kriminalitetsforebyggende innsats blir ofte delt i tre nivåer. Primærforebygging er rettet mot alle og mot det å skape et godt samfunn. Det har ikke som mål forebygge kriminalitet spesifikt.
Sekundærforebygging er rettet mot risikogrupper, for eksempel ungdom som faller ut av skolen. Tertiærforebyggende tiltak går spesifikt på enkeltpersoner eller grupper som er kriminelle, målet er å forebygge kriminalitet.
Vanskelig med samarbeid
Styrket samarbeid mellom etater og profesjonelle aktører er prioritert i forebygging, men i rapporten kommer det fram at mangel på samarbeid kan være en barriere.
– Barnevernet og politiet kan for eksempel ha utfordringer i samarbeidet, selv om de overordnet søker å oppnå det samme. Begge etater skal hjelpe ungdom, men tar i bruk ulike virkemidler for å nå målet. Mangel på forståelse for dette kan skape utfordringer, sier Skjevrak.
Bruken av politiråd, et samarbeid mellom øverste ledelse i kommuner og lokalt politi, er med på å bedre samarbeidet. Rådet er et strategisk organ for det lokale kriminalitetsforebyggende arbeidet, og skal sikre utveksling av kunnskap og erfaring mellom politi og kommune.
Referanse:
Siv Rebekka Runhovde og Pernille Erichsen Skjevrak: Kriminalitetsforebygging på norsk: En kunnskapsoversikt. PHS Forskning;2018: 3 Politihøgskolen. Sammendrag
Fakta om rapporten:
Kunnskapsoversikten over forskning på forebygging av kriminalitet i Norge er en litteraturstudie laget på oppdrag av Justis- og beredskapsdepartementet. Forsker Siv Rebekka Runhovde har ledet prosjektet. Rapporten gjennomgår forskning fra tusenårsskiftet fram til i dag på tiltak, prosjekter, rutiner og praksiser som er ment å lede til reduksjon i kriminalitet, både direkte og indirekte.
Rapporten er inndelt slik at hvert kapittel tar for seg et særegent kriminalitetsområde, for eksempel voldskriminalitet, økonomisk kriminalitet og barne- og ungdomskriminalitet.
Tidlig intervensjon, styrket samarbeid og kunnskapsforankring er tre områder som vektlegges innen forebyggingstiltak. Forebygging omfatter også tiltak for å hindre gjentakelse av kriminelle handlinger
