Et nytt protein med drapsinstinkter

Et nytt protein kan bidra til å løse problemet med at bakterier er blitt motstandsdyktige mot antibiotika. Og proteinet finnes i vårt eget immunforsvar.

Publisert
Sykdomsfremkallende bakterier kan få en vanskelig tilværelse i møte med bakteriedrepende proteiner. (Foto: Steinar Stølen og Per Gran)
Sykdomsfremkallende bakterier kan få en vanskelig tilværelse i møte med bakteriedrepende proteiner. (Foto: Steinar Stølen og Per Gran)

Sykdommer som er blitt resistente mot antibiotika troner nå øverst på listen over de farligste i verden.

Dersom vi ikke lenger kan bruke antibiotika mot infeksjonssykdommer, så kan halsbetennelser eller lungebetennelser potensielt være dødelig for svært mange mennesker.

- Derfor er det helt avgjørende at vi finner alternativer til antibiotika, sier Louise Bjerkan, som i doktorgradsstudie har oppdaget et nytt protein som kan bli et potent alternativ.

Immunforsvaret mobiliseres

Det er immunforsvaret som holder oss friske. For at det skal fungere må det få beskjed når det skal settes i gang, og ikke minst hva slags type forsvar som må til når kroppen blir angrepet av virus og bakterier.

Signalmolekyler som skilles ut av kroppsvev er med på å mobilisere immunforsvaret.

Bjerkan har i sin forskning sett nærmere på et bestemt signalmolekyl, Thymic Stromal Lymphopoietin (TSLP), som påvirker en helt sentral celle i immunforsvaret vårt, nemlig den dendrittiske cellen. 

- Det som er særegent med den dentrittiske cellen er at det er en spesialisert immuncelle som sørger for at immunforsvaret mobiliseres på riktig måte, sier Bjerkan.

Genet til signalmolekylet TSLP gir opphav til to forskjellige proteinformer, en lang og en kort. Tidligere har forskere kun studert den lange formen, og blant annet funnet ut at denne proteinformen er tilstede ved en rekke sykdomstilstander.

Fra venstre; Stian Andrè Engen, Inger Johanne Blix, Louise Bjerke, Karl Schenck og Olav Schreurs. (Foto: Per Gran)
Fra venstre; Stian Andrè Engen, Inger Johanne Blix, Louise Bjerke, Karl Schenck og Olav Schreurs. (Foto: Per Gran)

Men den korte proteinformen har aldri blitt undersøkt før, og det er denne formen som Bjerkan tar for seg i sin doktorgrad.

Protein som dreper

- Når vi begynte å se nærmere på det korte proteinet, så viste det seg å ha noen overraskende egenskaper, sier Bjerkan.

Sammen med sine kollegaer på Det odontologiske fakultetet i Oslo oppdaget hun at den korte proteinformen kontinuerlig blir produsert i tannkjøtt, hud og spyttkjertler. Deretter blir den skilt ut i spytt – altså områder på kroppen som hele tiden er utsatt for bakterier.

- Det ble derfor svært interessant å prøve å finne ut av hvilken funksjon denne proteinformen har på kroppsoverflater som tannkjøtt og hud, sier forskeren.

De utsatte derfor bakterier og sopp for dette proteinet og fant at det sterkt hemmet veksten til de skadelige mikrobene.

Måten slike proteiner ofte dreper bakterier på er ved å lage hull i celleveggen til de angripende bakteriene, og på denne måten uskadeliggjøre inntrengerne.

- Kunnskap om det nye proteinet kan derfor være med å bane vei for alternativer til antibiotika ved at vi benytter oss av drapsmekanismene til dette proteinet, sier Bjerkan.

Viktig kunnskap

Det er for tidlig å si om dette proteinet faktisk er en kandidat til å erstatte antibiotika.

- Vi ønsker i følgende prosjekter å studere proteinet nærmere, blant annet undersøke hvordan det virker og hvilken effekt det kan ha på immunforsvaret vårt, sier Bjerkan. 

Men en ting er klart, ifølge forskeren.

- Mer kunnskap om bakteriedrepende proteiner er avgjørende for å vinne morgendagens kamp mot infeksjonssykdommer..

Referanser:

Bjerkan L m.fl.: The short form of TSLP is constitutively translated in human keratinocytes and has characteristics of an antimicrobial peptide. Mucosal Immunol. 2014 May 21.

Baltzer SA, Brown MH. Antimicrobial peptides: promising alternatives to conventional antibiotics. J Mol Microbiol Biotechnol. 2011;20(4):228-35.